Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, er alt i alt ganske positiv til statsbudsjettet 2024.

Statsbudsjettet 2024

Her er de viktigste sakene i statsbudsjettet 2024 for Oslo Cancer Clusters medlemmer.

Vi har sett nærmere på statsbudsjettet for neste år, og funnet disse lyspunktene for våre medlemmer.

Ekstra til tidligfase

En gründerpakke på 220 millioner kroner ligger ligger bakt inn i statsbudsjettet. 70 millioner av disse kronene skal gå til å styrke Innovasjon Norges ordninger for etablerere og vekstselskap. I tillegg foreslår regjeringen å sette av 150 millioner kroner til investeringer i tidligfasebedrifter gjennom Investinor. Dette er gode nyheter, mener Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

– Offentlig støtte og såkornmidler er et viktig element i å utvikle ny norsk helsenæring, og satsingen er velkommen!

En liten justering og påminnelse er likevel på sin plass.

– Samtidig, med tanke på nye bioteknologiselskap innen kreft, trengs en kraftigere innsats om vi skal lykkes med å tiltrekke og utvikle ideene. Lange utviklingsløp krever betydelig risikoavlastende kapital i tidlig fase. For eksempel hentet nylig radiofarmasiselskapet ArtBio inn 250 millioner kroner bare på en første investeringsrunde, sier Ketil Widerberg.

Les mer om ArtBios første investeringsrunde i MedWatch.

Persontilpasset medisin

Et tilskudd på 110,9 millioner kroner foreslås videreført fra 2023 til persontilpasset medisin. Tilskuddet finansierer blant annet etablering og drift av nasjonalt genomsenter, infrastruktur for presisjonsdiagnostikk (InPred) og det nasjonale kompetansenettverket innenfor persontilpasset medisin (NorPreM). Ketil Widerberg mener at det er gledelig at persontilpasset medisin blir prioritert videre til neste år.

– Persontilpasset medisin er viktig for pasienter, som slipper mange bivirkning og får effektive medisiner. Det er også et område der vi i Norge er i forskningsfronten, har et innovativt samarbeid i det offentlig-private konsortiet CONNECT, og har lovende oppstartsfirmaer som Zelluna Immunotherapy og andre i vårt økosystem.

Les mer om CONNECT på konsortiets hjemmeside.

I en helhetlig satsing på persontilpasset medisin, er diagnostikk og spesielt gentester vesentlige ingredienser.

– Gentester burde satses på i større grad. 

Kartlegger helsekatapult

Tilskuddene til testfasiliteter for oppstartsbedrifter skal økes som et ledd i regjeringens politikk for en grønn omstilling av norsk næringsliv. Konkret vil det si 26 millioner kroner mer til testfasiliteter gjennom Sivas katapultordning i 2024.

Per i dag finnes fem sentre under katapultordningen. De dekker produksjonsteknologi, materialteknologi, digitalisering, hav og marin teknologi og fornybar energi. Det finnes ikke noe eget katapultsenter for helse, men helse var blant fire prioriterte områder i forprosjekter som ble gjennomført i 2019/2020 for ny utlysning av ordningen. I regjeringens veikart for helsenæringen, som ble lansert i august, ba regjeringen Siva, i samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge, om å utrede hvordan helsenæringen i større grad kan få nytte av katapultordningen. Nå øremerkes to millioner statsbudsjettkroner til en slik kartlegging, som del av de nevnte 26 millionene til testfasiliteter. Ketil Widerberg er glad for det.

– Vi er glade for at helsekatapult blir prioritert, og ser frem til å jobbe med de andre helseklyngene for å realisere potensialet for at norsk forskning skal kunne bli til helsenæring og fremtidige industrieventyr.

Totalt får ordningene Norsk katapult og Grønn plattform 214,3 millioner kroner i 2024.

Regjeringens pressemelding kan leses her.

Helsenæring som eksport

Regjeringen foreslår å sette 94,7 millioner kroner inn på å fremme norsk eksport i 2024. Det er en økning på 45 millioner kroner, som et ledd i eksportreformen Hele Norge eksporterer, der helsenæring er ett av årets to nye satsingsområder, som blir lansert av regjeringen i løpet av høsten.

Budsjettpengene går først og fremst til Innovasjon Norges internasjonale satsinger, stiftelsen Norwegian Energy Partners (Norwep), arbeid med eksportprogrammet og profilering. De ulike eksportsatsingene presenteres som prosjekter i denne posten, og har ikke fått øremerkede midler.

Nasjonal kreftstrategi

Til neste år vil regjeringen presentere en oppdatert kreftstrategi, som også skal tre i kraft til neste år. Det følger ingen budsjettmidler med.

I den nye strategien skal ny kunnskap på kreftområdet ivaretas, samtidig som de fem overordnede målene videreføres fra nåværende strategi:

  • Norge skal bli et foregangsland for kreftforebygging
  • Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp
  • En mer brukerorientert kreftomsorg
  • Flere skal overleve og leve lenger med kreft
  • Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende

– Vi mener det er viktig å se på hvordan vi samarbeider for å nå målene, sier Ketil Widerberg.

Han understreker at ulike samarbeid må være en del av selve strategien.

– Vi har flere etablerte samarbeidsarenaer som vi må videreutvikle, som den norske mission huben, CONNECT-samarbeidet på presisjonsmedisin, og helseklyngesamarbeidet. Det er også rom for bedre samarbeid mellom norske og internasjonale institusjoner, mellom offentlige og private aktører, og på tvers av nasjonale siloer. Hvordan vi samarbeider må være en integrert del av en kreftstrategi – og en mulighet til å få til mer uten flere budsjettkroner, sier Ketil Widerberg.

Les mer om den norske mission huben på cancermission.no.

Ny helseteknologiordning

Helse- og omsorgstjenestene skal bli enklere og mer brukervennlige. Derfor foreslår regjeringen 150 millioner kroner til en ny helseteknologiordning, og 100 millioner kroner til utvikling av digital samhandling i helse- og omsorgssektoren. En helseteknologiordning skal gi kommunene drahjelp for å investere i og ta i bruk helseteknologi. Kommunene kan søke om tilskudd for å skaffe digitale løsninger og finne leverandører.

– For kreftpasienter betyr det mye hva slags teknologi som er tilgjengelig der de bor, for å få en effektiv oppfølging etter kreftsykdom. Vi ser derfor frem til at en satsing på helseteknologiordning vil kunne bidra til bedre oppfølging av pasientene.

Til grunn ligger en ramme på 1,25 milliarder kroner over seks år for å gjennomføre de nasjonale tiltakene for digital samhandling. Her gjelder det å bruke pengene smart, og etablere det vi mangler innen helseteknologi.

– For å gjøre bruk av ny teknologi i helse, mangler vi etablerte prosesser, budsjetter og samarbeid om helseteknologi, slik som vi har på legemidler. Spesielt blir dette tydelig for digitale løsninger, sier Ketil Widerberg.

Andre kreftrelaterte bevilgninger

  • Tarmkreftscreeningprogrammet fortsetter med videreførte 215,1 millioner kroner.
  • Hjemmetest i livmorhalsprogrammet får 26 millioner kroner i 2024.
  • Hudkreftstrategien og UV-nettverket får 2 millioner kroner ekstra, som blant annet skal gå til oppmerksomhetskampanjer.

 

Vite mer om statsbudsjettet 2024? Du finner alle budsjettdokumentene på regjeringen.no.

 

The post Statsbudsjettet 2024 first appeared on Oslo Cancer Cluster.

En forsker undersøker celler fra en kreftsvulst. Illustrasjonsfoto: AstraZeneca

Nye kreftbehandlinger krever nye samarbeidsformer

En forsker undersøker et celler fra en kreftsvulst. Illustrasjonsfoto: AstraZeneca

I et debattinnlegg i Aftenposten beskriver Sigbjørn Smeland, Steinar Thoresen og Ketil Widerberg hvordan Norge er i en internasjonal særstilling for godt samarbeid i helsesektoren.

This opinion piece was originally printed in the daily newspaper Aftenposten and is only available in Norwegian. / Debattinnlegget sto først på trykk i Aftenposten mandag 9. august, og kan også leses på aftenposten.no.

 

Innføring av nye legemidler for små pasientgrupper tar unødvendig lang tid. Noen blir ikke tatt i bruk i Norge i det hele tatt. Det er en utfordring.

Direktørene i helseforetakene mener hovedgrunnen er at legemiddelprisene er for høye i forhold til nytten for pasientene. Legemiddelindustrien (LMI) mener at store utviklingskostnader gjør at medisinene er dyre. Pasientorganisasjonene påpeker at byråkrati og prestisje går foran alvorlig syke.

Alle har rett. Likevel er ikke løsningen å argumentere videre i hver sin retning. Det trengs et nytt samarbeid mellom industri, myndigheter og pasientorganisasjoner.

Et nasjonalt samarbeid

Hoveddelen av nye legemidler innføres innen kreft. Her er det nylig etablert et nasjonalt samarbeid som heter Connect. Det skal nettopp forbinde alle oss som jobber med kreft, som legemiddelfirmaer, regulerende myndigheter, Kreftforeningen og sykehusleger.

Målet er å finne løsninger for å få tilgjengelig ny medisin til små pasientgrupper. Det kalles presisjonsmedisin. Connect omfatter både avansert diagnostikk og nye behandlingsmetoder. Det har som ambisjon å løfte frem nye prinsipper for finansiering av nye legemidler.

Innføring av presisjonsmedisin er på mange måter et puslespill. Vårt mål er å sette brikkene sammen til et helhetlig bilde som både er bra for pasientene, men som også skaper innovasjon og er innenfor rammene og prioriteringene vi har i Helse-Norge.

Presisjonsmedisin for små pasientgrupper innebærer at utviklingskostnadene deles på færre pasienter. Dette driver kostnadene oppover.

Dagens gullstandard ved innføring av nye medikamenter er randomiserte kliniske studier. Randomisering innebærer at behandlingene vi sammenligner i en studie, blir tildelt deltagerne helt tilfeldig. Det krever store pasientgrupper og er derfor ikke egnet som eneste grunnlag ved innføring av presisjonsmedisin.

Det illustrerer også en fordel med presisjonsmedisin: Kun et utvalg av pasientene vil bli tilbudt behandlingen, basert på analyser av kreftsvulsten. Det hindrer overbehandling, som vi ser i utstrakt grad i dag.

Lære fra hver pasient

Det er derfor nødvendig med felles utvikling av nye løsninger. Det betyr ikke at firmaer får automatisk godkjenning, eller at klinikere får alt de ønsker til pasientene. Regulerende myndigheter får nok heller ikke jobbe på den samme trygge måten som før. Dette blir et krevende samarbeid for alle parter.

Innføring av presisjonsmedisin i helsevesenet er en utfordring de fleste land sliter med. Samtidig er det en enorm mulighet for kostnadsbesparelser og forbedret omsorg. Et stikkord er «midlertidig godkjenning» under forutsetning av fortsatt kunnskapsgenerering.

For vi må lære fra hver eneste pasient. I Norge gjør vi fremskritt, for eksempel gjennom samarbeid om helsedata, tidlig innføring og ny nasjonal handlingsplan for kliniske studier. Myndigheter og industri finner i økende grad løsninger sammen.

Norge i en særstilling

I Norge kan vi etter samtykke samle informasjon fra blodprøver og overskuddsvev. Dette kan kobles opp mot helseopplysninger fra våre unike kvalitetsregistre. Ett eksempel er Kreftregisteret.

Her er vi internasjonalt i en særstilling. Det kan gi oss interesse fra legemiddelfirmaer og bidra til at flere kliniske studier kommer til Norge.

Men det vil kreve en satsing fra våre politikere. I dag mangler infrastruktur i storskala, og da spesielt drift av biobanker. Dette må på plass. Først da kan vi hevde at vi oppfyller målsetningen om at vi skal lære av hver eneste pasient.

Samarbeid mellom offentlig og privat sektor kan gjøre Norge mer interessant for klinisk utprøvning. Det kan igjen gjøre flere legemidler tidlig tilgjengelig for norske pasienter.

Alene redder det ikke liv. Alene skaper det heller ikke en ledende helsenæring i Norge. Men det hjelper betydelig på veien.

 

Artikkelforfattere:

Sigbjørn Smeland, Klinikkleder ved Oslo universitetssykehus, styreleder i Connect

Steinar Thoresen, Leder av Oncology I Norden og Baltikum i Merck, styremedlem i Connect

Ketil Widerberg, Leder av Oslo Cancer Cluster, styremedlem i Connect

Ketil Widerberg, daglig leder, Oslo Cancer Cluster. Foto: Stig Jarnes/Oslo Cancer Cluster.

Å bekjempe kreft er et historisk oppdrag for Norge

Ketil Widerberg, general manager, Oslo Cancer Cluster.

The following opinion piece was first published in Norwegian in Morgenbladet on 29 April 2021 (behind a paywall).

Norge kan redusere tiden for utvikling av ny kreftbehandling fra ti til fem år. Men da må vi på banen – nå.

I EU skjer det ting med kreft. I fjor bestemte EU at kreft er en av de virkelig vanskelige utfordringene i medlemslandene, der de største firmaene og de beste statlige instituttene ikke klarer å finne løsningen på egen hånd. Kreft er derfor ett av fem missions – hovedmål – for unionen.

40 milliarder kroner går til EUs Beating Cancer Plan. De store europeiske landene posisjonerer seg nå for pengesekken i forskningsprogrammet Horizon Europe og de fem hovedmålene. Pengestrømmer på størrelse med det norske statsbudsjettet er i spill. I land etter land styrkes organisasjoner, og initiativer startes for å sikre relevans. For å være med på cancer mission må hvert land ha noe å bidra med.

Men hva er egentlig en mission? Vi kan si det er det motsatte av den nylig lanserte perspektivmeldingen. «Meldingen er en invitasjon til å holde hardt på pengesekken, ikke til å bygge landet på nytt i møte med utfordringene», skrev Maria Reinertsen så treffende i Morgenbladet 26. mars. Missions skal skape nye løsninger som håndterer de store utfordringene vi står overfor. Begrepet stammer fra den italienske økonomen Mariana Mazzucato, som venstresiden priser for aktiv politikk. Noen på høyresiden ser derimot ikke like positivt på hennes forslag til styring av økonomien. Uavhengig av politisk ståsted, EU har bestemt seg, og Norge må posisjonere seg. Det er tross alt også Norges penger EU bruker på missions.

I dag står Norge med lua i hånda og sparker i grusen. I stedet burde vi løpt rundt i Brussel og vist at Norge kan være sentrale for å lykkes. Nå er tiden inne for å vise initiativ som sikrer relevans og medvirkning. Men hva kan lille Norge bidra med?

Vi kan faktisk redusere tiden for klinisk utvikling av ny kreftbehandling fra ti til fem år.

Det ville være en slags norsk mission. Dette bør være målet til et nytt senter for kreftinnovasjon. Et ambisiøst og realistisk mål. Et nasjonalt senter som kombinerer ny teknologi og unike offentlige og private data for bedre å forstå årsak, utvikling og oppfølging av kreft. Det er her vi sikrer plassen vår.

Kreft er over 200 ulike sykdommer og de krever samarbeid på tvers av fagdisipliner, offentlig forvalting og privat sektor. Europas Cern og USAs nasjonale laboratorier har tidligere vært sentrale for å løse slike komplekse samfunnsutfordringer, senest med vaksine for covid-19 gjennom Operation Warp Speed. Norge kan, på bakgrunn av nasjonale fortrinn som helsedata og biobanker, kombinert med ny teknologi, halvere tiden for klinisk utvikling av ny kreftbehandling. Tenk på hva det vil bety for norsk verdiskapning og arbeidsplasser. Tenk på hva det vil bety for pasientene.

Før jantelov og konservatisme forklarer hvorfor det ikke er mulig, la oss se hva som kan gjøres om ambisjonene er der. Atom-programmet i USA har som mål om å redusere preklinisk utvikling av legemidler fra seks til ett år. Der setter staten retning, og private og offentlige jobber sammen om en løsning. I klinisk utvikling er gevinsten enda tydeligere. Mye av tiden i kliniske studier går nemlig med til å finne pasienter og kontrollere at det gir bedre effekt å ta medisinen enn å ikke ta medisinen. I Norge kan vi bruke våre offentlige registre til dette. Gjennom registre får vi oversikt over aktuelle pasienter umiddelbart, og vi bruker deres data som kontroll. På den måten kan vi faktisk ta i bruk ny medisin mens vi overvåker hvilke pasienter som har nytte av den, vi fortsetter å hente inn kunnskap mens vi justerer bruken etter effekten, og er også villig til å stoppe bruken om dataene tilsier det. Det høres enkelt ut, men mange har prøvd uten å klare det på grunn av manglede data og manglende mulighet til å følge pasientene over tid. Norge kan være først ute med gode nok data til å klare det.

En slik målsetning stemmer også med hva helsedatautvalget konkluderte med i 2017: «Helsedata bør kunne brukes som dokumentasjonsgrunnlag for en raskere og bedre godkjennings- og evalueringsprosess for legemidler». Rapporten fra utvalget har vi nå en gylden mulighet til å følge opp.

Men hvorfor trenger vi et nytt senter for å være med på cancer mission, kan vi ikke utvide dagens ordninger? Dagens næringsklynger, Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Senter for fremragende forskning (SFF) fra Forskningsrådet dekker kun en del av økosystemet og mangler tverrfagligheten og langsiktigheten som er nødvendig. Andre ordninger kommer også til kort: Katapult-satsingen til SIVA favner vidt, men driftsmodellen er ikke forenlig med å løse innsikt og samfunnsutfordringer. IKT pluss er et bra program fra Forskningsrådet, men det dekker også bare en liten del av et stort felt.

Samarbeidet på kreftområdet er fragmentert, eksperter jobber i sine siloer. Det er et prekært behov for tettere samarbeid, spesielt mellom offentlig og privat. Et nasjonalt senter vil kunne være en vitamininnsprøyting for at akademia, byråkrater og næringsliv søker sammen for noe nytt, en ny plattform som bygger på tillit, samhandling og samarbeid. Det trengs ikke dyre prestisjebygg, eller kostbare byråkratiske monstre. Det som trengs, er ett felles mål.

Et slikt mål er å redusere tiden for klinisk utvikling av ny behandling for kreft fra ti til fem år. Dette målet vil vi kunne nå i et nytt nasjonalt senter for kreftinnovasjon. Det vil sette Norge på kartet og gi retning for firmaer, byråkrater, forskere og pasienter. Jeg ser for meg et «non-profit»-laboratorium med grunnfinansiering for å kunne bevare fri forskning og bygge kompetanse, slik at forskningen kan konkurrere internasjonalt og bidra til utdannelse og innovasjon. Senteret bør være vertskap for de nevnte SFF og SFI, og ha tett samarbeid med industrien for å forstå deres forskningsutfordringer og prioriteringer. I et slikt senter vil teknologi overføres fra forskning til forretning, gjennom spin-off selskaper og industrielle samarbeidsavtaler. Viktigst av alt er at ett senter samler initiativer som i dag vokser seg store i isolerte siloer.

Norge er, med personnummer, registre og nasjonalt helsevesen, et av få land i verden som har muligheten til å redusere tiden for klinisk utvikling signifikant. Har vi ikke egentlig også et ansvar for å gjøre nettopp dette? Nå har vi en aktuell knagg i tillegg – EUs ressurser og prioriteringer i cancer mission.

Norge må posisjonere seg for å få muligheten til å bidra. Det krever en prioritering fra våre folkevalgte. Spørsmålet er om det gir stor nok politisk gevinst. Det har vært mye helse det siste året, orker våre folkevalgte mer? Når munnbind i butikken er et minne og covid-vaksinene har bidratt til åpne grenser, er kreft der fremdeles, like nådeløst som før. Kreft kommer til hver tredje av oss i løpet av livet. Det betyr at de fleste familier vil se en av sine miste håret, kraften og livsgnisten, men de vil også se resultatene av ny medisin og behandling. Det er nettopp derfor mission kreft er et oppdrag Norge bør ta. For det er et oppdrag Norge kan være med på å løse.

Av

Ketil Widerberg, daglig leder Oslo Cancer Cluster, uttaler seg om tre viktige temaer i innstillingen om Helsenæringsmeldingen.

Tre viktige temaer i helsenæring

Image of Ketil Widerberg, general manager of Oslo Cancer Cluster.

Næringskomiteens innstilling om helsenæringsmeldingen er klar. Dette mener Oslo Cancer Cluster om tre viktige temaer i innstillingen.

Næringskomiteens innstilling om helsenæringsmeldingen trekker frem mange viktige aspekter ved norsk helsenæring. Helse- og omsorgskomiteen kommenterer også meldingen i samme innstilling.

Oslo Cancer Cluster ønsker å kommentere spesielt tre temaer som disse to komiteene tar opp i innstillingen til Stortinget.

– Nå er det viktig at alle som ønsker en sterk norsk helsenæring følger opp hva meldingen betyr i praksis, sier Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

Kliniske studier

Komiteen går inn for en bedre tilrettelegging for kliniske studier og bruk av helseregistre, slik Helsenæringsmeldingen foreslår. En samlet næringskomité mener videre at forventningene til innovasjon og samarbeid med forskning og næringsliv i oppdragsdokumenter til helseforetakene må følges opp med insentiver og finansieringssystemer.

– Vi applauderer at komiteen krever finansieringssystemer for dette. Vi ønsker å understreke hvor viktig det vil være å innføre en takst for kliniske studier som gjør at leger og andre helsearbeidere får tid og insentiver til å utvikle bedre behandling for pasienter – i samarbeid med industrien, sier Ketil Widerberg.

Oslo Cancer Cluster foreslo i sitt høringsinnspill til helsenæringsmeldingen å etablere et nasjonalt senter for kliniske studier, og at senteret knyttes til en felles database for helsedata hvor både myndigheter, forskning og industri kan få tilgang til løpende pasientdata fra behandling av den enkelte pasient.

Oslo Cancer Cluster foreslo også å etablere et nordisk senter for celleterapi. Det er vel innen rekkevidde, tatt i betraktning at Norge er ledende på immunterapi og spesielt celleterapi spesielt innen kreft – og at kreft er spydspissen i kliniske studier internasjonalt.

Begge disse forslagene fra Oslo Cancer Cluster har komiteen trukket frem i sin innstilling.

Norge har blitt det minst attraktive landet i Norden for kliniske studier. Oslo Cancer Cluster understreker at Norge må tørre å være først ute på to vesentlige områder for å snu denne utviklingen:

Norge må nå ta lederrollen i utviklingen av klinisk dokumentasjon og være et foregangsland i godkjenning av ny presisjonsmedisin.

Den muntlige høringen i Næringskomiteen kan sees i sin helhet på Stortingets nettsider.

Offentlig-privat samarbeid

– Oslo Cancer Cluster har alltid prioritert arbeidet for en sterkere kultur for samarbeid og dialog mellom helsetjenesten, akademia og næringsliv. Det er et kontinuerlig arbeid og vi ser med glede at komiteen stiller seg bak dette, sier Widerberg.

Komiteen peker på at Norge i løpet av de siste årene har bygd opp verdensledende helseklynger som nettopp Oslo Cancer Cluster og Norway Health Tech. Disse klyngene har utviklet økosystemer som bidrar til å etablere nye bedrifter og øke konkurransekraften.

Komiteen ber regjeringen “vurdere tiltak som kan sikre videreføring av klyngene som en møteplass mellom det offentlige og private og som bidragsytere til internasjonal vekst.”

For Oslo Cancer Cluster er det motiverende å se at dette blir poengtert.

Helsedata

– Helsedata er et tema som Oslo Cancer Cluster har engasjert seg i siden oppstarten for over ti år siden, men som vi ser nå blir stadig mer aktuelt grunnet sammensmeltingen av biologi og teknologi, sier Widerberg.

Komiteen peker på mange muligheter med helsedata, som er en viktig del av norsk helsenæring – ikke minst for å gi pasienter best behandling.

– Vi ser imidlertid behovet for en konkretisering av hvordan vi legger opp til bruk av helsedata i utvikling av legemidler. Vi trenger også en mer konkret plan for hvordan vi kan bruke helsedata for å forstå genetisk data for å bedre helsen vår, sier Widerberg.

Næringskomiteens innstilling om helsenæringsmeldingen ble behandlet i Stortinget 26. november 2019. Møtet ble filmet og ligger i Stortingets videoarkiv.

 

Les mer

 

Sign up to our monthly newsletter