Ketil Widerberg, daglig leder Oslo Cancer Cluster, uttaler seg om tre viktige temaer i innstillingen om Helsenæringsmeldingen.

Tre viktige temaer i helsenæring

Næringskomiteens innstilling om helsenæringsmeldingen er klar. Dette mener Oslo Cancer Cluster om tre viktige temaer i innstillingen.

Næringskomiteens innstilling om helsenæringsmeldingen trekker frem mange viktige aspekter ved norsk helsenæring. Helse- og omsorgskomiteen kommenterer også meldingen i samme innstilling.

Oslo Cancer Cluster ønsker å kommentere spesielt tre temaer som disse to komiteene tar opp i innstillingen til Stortinget.

– Nå er det viktig at alle som ønsker en sterk norsk helsenæring følger opp hva meldingen betyr i praksis, sier Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

Kliniske studier

Komiteen går inn for en bedre tilrettelegging for kliniske studier og bruk av helseregistre, slik Helsenæringsmeldingen foreslår. En samlet næringskomité mener videre at forventningene til innovasjon og samarbeid med forskning og næringsliv i oppdragsdokumenter til helseforetakene må følges opp med insentiver og finansieringssystemer.

– Vi applauderer at komiteen krever finansieringssystemer for dette. Vi ønsker å understreke hvor viktig det vil være å innføre en takst for kliniske studier som gjør at leger og andre helsearbeidere får tid og insentiver til å utvikle bedre behandling for pasienter – i samarbeid med industrien, sier Ketil Widerberg.

Oslo Cancer Cluster foreslo i sitt høringsinnspill til helsenæringsmeldingen å etablere et nasjonalt senter for kliniske studier, og at senteret knyttes til en felles database for helsedata hvor både myndigheter, forskning og industri kan få tilgang til løpende pasientdata fra behandling av den enkelte pasient.

Oslo Cancer Cluster foreslo også å etablere et nordisk senter for celleterapi. Det er vel innen rekkevidde, tatt i betraktning at Norge er ledende på immunterapi og spesielt celleterapi spesielt innen kreft – og at kreft er spydspissen i kliniske studier internasjonalt.

Begge disse forslagene fra Oslo Cancer Cluster har komiteen trukket frem i sin innstilling.

Norge har blitt det minst attraktive landet i Norden for kliniske studier. Oslo Cancer Cluster understreker at Norge må tørre å være først ute på to vesentlige områder for å snu denne utviklingen:

Norge må nå ta lederrollen i utviklingen av klinisk dokumentasjon og være et foregangsland i godkjenning av ny presisjonsmedisin.

Den muntlige høringen i Næringskomiteen kan sees i sin helhet på Stortingets nettsider.

Offentlig-privat samarbeid

– Oslo Cancer Cluster har alltid prioritert arbeidet for en sterkere kultur for samarbeid og dialog mellom helsetjenesten, akademia og næringsliv. Det er et kontinuerlig arbeid og vi ser med glede at komiteen stiller seg bak dette, sier Widerberg.

Komiteen peker på at Norge i løpet av de siste årene har bygd opp verdensledende helseklynger som nettopp Oslo Cancer Cluster og Norway Health Tech. Disse klyngene har utviklet økosystemer som bidrar til å etablere nye bedrifter og øke konkurransekraften.

Komiteen ber regjeringen “vurdere tiltak som kan sikre videreføring av klyngene som en møteplass mellom det offentlige og private og som bidragsytere til internasjonal vekst.”

For Oslo Cancer Cluster er det motiverende å se at dette blir poengtert.

Helsedata

– Helsedata er et tema som Oslo Cancer Cluster har engasjert seg i siden oppstarten for over ti år siden, men som vi ser nå blir stadig mer aktuelt grunnet sammensmeltingen av biologi og teknologi, sier Widerberg.

Komiteen peker på mange muligheter med helsedata, som er en viktig del av norsk helsenæring – ikke minst for å gi pasienter best behandling.

– Vi ser imidlertid behovet for en konkretisering av hvordan vi legger opp til bruk av helsedata i utvikling av legemidler. Vi trenger også en mer konkret plan for hvordan vi kan bruke helsedata for å forstå genetisk data for å bedre helsen vår, sier Widerberg.

Næringskomiteens innstilling om helsenæringsmeldingen ble behandlet i Stortinget 26. november 2019. Møtet ble filmet og ligger i Stortingets videoarkiv.

 

Les mer

 

Fra venstre: Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, ledet en panelsamtale om offentlig-privat samarbeid under lanseringen 25. april. I panelet var Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia og Gunnar Sæter, forskningssjef og professor ved Oslo Universitetssykehus.

Ny rapport: Helsenæringens verdi 2019

Rapporten gir innsikt i en næring som i 2018 omsatte for 142 milliarder kroner.

Helsenæringen er en dobbel mulighet for Norge: næringen kan løse mange av våre helse- og omsorgsutfordringer de neste tiårene og samtidig bli en av våre største næringer, med eksport til et globalt marked.

Den fjerde Menon-rapporten om helsenæringens verdi går nærmere inn på tallene bak disse mulighetene.

 

Viktige funn i rapporten:

  • Omsetningen i helsenæringen var på 142 milliarder kroner i 2018.
  • Helsenæringen er global og bedriftene i industrien vender seg mot internasjonale markeder tidlig.
  • Helserelatert eksport var på over 23 milliarder kroner i 2018.
  • Næringen er avhengig av ny kapital i utviklingsløpet: fire av ti bedrifter hentet inn ny egenkapital i 2018.
  • Helseindustrien er en gründernæring: en av ti bedrifter er i gründerfasen.
  • Det er en svært FoU-intensiv næring, der spesielt kliniske studier er viktig. Likevel falt antall søkte industrifinansierte kliniske studier fra 175 i 2000 til bare 72 i 2018.

 

I rapporten defineres Helsenæringen som private aktører i hele verdikjeden innen helse i Norge.

 

Hjemmemarked og risikokapital

Mye er på plass for norsk helsenæring, men i følge Menon mangler to ting: Det ene er et stort hjemmemarked med kompetente, krevende lokomotivkunder. Det andre er langsiktig risikokapital for raskere utviklings-, kommersialiserings- og vekstprosesser.

– Det som er litt fint med de to utfordringene, er at de henger tett sammen. Lykkes man med det første, er sjansene store for å lykkes med det andre, understreket Erik W. Jakobsen, Managing Partner i Menon Economics, under lanseringen.

 

En internasjonal næring

Under lanseringsarrangementet i Næringslivets Hus i Oslo 25. april, ble enda et utspill lansert:

Innovasjon Norge med samarbeidspartnere, blant annet Oslo Cancer Cluster, lanserte en global strategi for norsk helseindustri. Den heter “Pioneering sustainable health”.

– Helse er en «born global næring», og det må vi nå utnytte. Vi må gjøre norske helseløsninger bedre kjent internasjonalt. Visjonen er å tredoble norsk helseindustri innen 2030, sa Hans Eirik Melandsø, sektoransvarlig helseindustri i Innovasjon Norge.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var også med på arrangementet og presenterte hovedpunkter fra Regjeringens stortingsmelding om helsenæringen, som ble lansert 5. april. Stortingsmeldingen kan du lese på nettsidene til Regjeringen.

Hvordan kan norsk helsenæring lykkes i å ta en internasjonal posisjon? Det er et nøkkelspørsmål som går igjen i rapporten fra Menon, Stortingsmeldingen om helsenæring og posisjonen “Pioneering sustainable health”.

– Vi ligger i et helsenæringsnabolag. Sverige er store, Danmark er veldig store. Det er en stor fordel at “the Nordic region” er kjent for og har kompetanse på dette fra før. Det må vi utnytte bedre, sa Torbjørn Røe Isaksen.

Ordskifte mellom stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). De var enige om behovet for bedre samarbeid mellom private og offentlige aktører.

 

Offentlig-privat kulturendring

En bedre kultur og insentiver for samarbeid er et annet viktig poeng når norsk helsenæring diskuteres.

– For mange private aktører møter skepsis, stengte dører og problematisering når de forsøker å samarbeide med det offentlige. Vi må ha tjenester som slipper næringen til, slik at næringen også kan forstå hva som skal til, sa Torbjørn Røe Isaksen.

– Det jeg savner i Stortingsmeldingen, er klyngene og TTO-ene. Når vi ser på Menons vekstrater for industrien, ser vi at det er noe som fungerer bra. Framover bør vi gjøre mer av det som fungerer, og ikke bare finne på nye virkemidler. I en videre strategi bør klyngenes rolle få en større plass og utvikles, sa stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap).

 

Du kan lese hele rapporten her:

Bilde av Menon-rapporter om Helsenæingens verdi 2019

Menon-rapporten Helsenæingens verdi 2019

 

 

Lenker til Menon-rapportene om helsenæringens verdi fra tidligere år:

Rapport fra 2018

Rapport fra 2017

Rapport fra 2016

 

Menon-rapporten utgis av: 

Andre relevante saker: 

Debating the possibilities of a Norwegian health industry: Ketil Widerberg (Oslo Cancer Cluster), Kathrine Myhre (Norway Health Tech), Monica Larsen (LMI), Hans Eirik Melandsø (Innovation Norway) and Anne Kjersti Fahlvik (The Research Council of Norway).

Can Norway compete internationally on health?

Can Norway take a leading international position within the health industry? This was the main question for one of our discussions at Arendalsuka last week.

A report released in April this year shows a Norwegian health industry on the rise. However internationally, Norway is still comparatively small even compared to our Nordic neighbors.

SEE VIDEO FROM THE MEETING (Facebook, in Norwegian)

See our other events during Arendaluka:

  1. Fremtidens kreftbehandling i Arendal (In Norwegian)
  2. Tim: Pasienten som kommer hjem (In Norwegian)

Feasibility study
Oslo Cancer Cluster, Norway Health Tech, LMI, Innovation Norway and the The Research Council of Norway have, based on the ambition of creating a profitable health industry in Norway, conducted a feasibility study regarding the strategical positioning of the Norwegian health industry. 30 key position holders within the industry have contributed to the report, giving their views on how Norway can build a stronger health industry.

READ THE REPORT

The event in Arendal featured a a debate panel consisting of Ketil Widerberg from Oslo Cancer Cluster, Kathrine Myhre from Norway Health Tech, Monica Larsen from Legemiddelindustriforeningen, Hans Eirik Melandsø from Innovasjon Norge and Anne Kjersti Fahlvik from The Research Council of Norway.

Collaboration key
Collaboration between public institutions and the innovative private sector is important to create a health industry of some size, both according to the report published in April and the participants in the Arendal-panel. Oslo Cancer Cluster facilitates this kind of innovative public-private collaboration.

– We represent the whole value chain when it comes to cancer treatment and innovation. Research institutions, hospitals, as well as both small and large companies, Ketil Widerberg explained.

One example of how Oslo Cancer Cluster contributes to a functioning health industry is the new Car-T cancer treatment developed by Novartis. Important research and treatment conducted by the department of cell therapy at the Radium hospital is funded for clinical studies by the pharmaceutical company Novartis, the production is made possible by Norwegian innovations from Thermo Fischer, while the Norwegian Medicines Agency works hard securing international treatment approval.

– This type of collaboration saves lives while creating employment and income, said Widerberg.

Three ways to recreate success
The question is how do we recreate these type of success stories, and Widerberg emphasized three different aspects: More clinical studies, releasing the shackles on our health data and cultivating high-end research.

– Today, a successful Norwegian Centre of Excellence loses it’s funding after 10 years. If the research is a success, it should be doubled, he said.

New report on Norwegian health industry

Will the Norwegian health industry become a so-called growth industry? What kind of position can a Norwegian health industry claim internationally? 

These questions are at the core of a new report on the Norwegian health industry, published by Innovation Norway. According to Innovation Norway, health is one of six areas of opportunity for Norwegian export growth.

The Norwegian health industry is already increasing. It had a 57 billion NOK turnover last year, of which 23,6 billion in exports, mostly from companies producing in Norway.

New report out
Oslo Cancer Cluster, Norway Health Tech, Legemiddelindustriforeningen, Innovation Norway and the Norwegian Research Council have recently finished a feasibility study on the strategic position of a Norwegian health industry. 30 key position holders within the industry have contributed to the report, giving their views on how Norway can build a stronger health industry.

READ THE REPORT (in Norwegian)

Questions to be answered
How should we approach an expansion of the industry? What will become increasingly more important for this industry in the years to come? How should the public system contribute?

These questions will also appear in our meeting about the Norwegian health industry in Arendal, 16 August. Please join us in Arendal!

Previous reports
Menon Economics has previously published reports about the Norwegian health industry, commissioned by Oslo Cancer Cluster, Norway Health Tech, Legemiddelindustriforeningen, Innovation Norway and the Norwegian Research Council. Their latest report was published in April 2018. That report is available here (in Norwegian).

Meet Us at Arendalsuka

In mid-August Oslo Cancer Cluster travel to Arendal to put focus on cancer treatment and innovation.

Arendalsuka is a week of political discourse and interaction, and Oslo Cancer Cluster want to highlight several cancer related topics we find important. In total, we are hosting or co-hosting three different events!

On Wednesday August the 15th we are involved in two events. We start off early at Clarion Arendal by looking in to the glass bowl and predicting the future of cancer treatment. In the afternoon we discuss if digital technology can aid patients recovering from cancer treatment. Finally, on Thursday we ask: How can we promote the Norwegian Health Industry? What should we do and what should we avoid?

Browse our event in Norwegian.

Or better: Come and join us at Arendal!

The Future Norway: Ketil Widerberg on Tech and Cancer

Our General Manager Ketil Widerberg visited the podcast People creating the future Norway (De som bygger det nye Norge) hosted by Silvija Seres and Oslo Business Forum.

Ketil and Silvija discussed important issues like: Is it possible to make cancer a chronic disease? And how do you really create medicine that is tailored for each individual? And many other important topics. Have a listen!

Listen to the podcast HERE (In Norwegian).

The Health Industry Is On the Rise

For the third year running, Menon Economics presented a report on “The Value of the Norwegian Health Industry”. The conclusion: Both the industry and exports are growing substantially. We see an increase in export income, research and innovation levels.

The report was launched at “Næringslivets Hus”, the home of NHO, and gathered a full house with people from the industry, public sector, press and the political sphere present.

Indications Verified: The health Industry is Growing
The report showed that export income is increasing and are estimated at 23.5 billion NOK, an estimate that is viewed as conservative. The report also finds an increase in private funds for research. In 2017, research and development funds originating from the private sector was in total 2.6 billion NOK.

In addition, the report notes an increase in start-up companies and innovation levels, but emphasizes a lack of available funds to realize projects in vulnerable phases.

The report’s main focus is the industry’s value contribution, which means contribution to BNP, jobs creation and tax income. However, in social economic terms, the report claims at present that as a benefit for society, the health industry is more important for the population and healthcare sector as a whole, rather than for economic growth alone.

Read the report. Download it here. (In Norwegian)

Can Help With White Paper
State Secretary Magnus Thue visited the launch of the report and talked about the upcoming White Paper on the Health Industry.

— Being healthy is a priced asset both for the individual and the society as a whole. This government prioritizes health and we want to create good working conditions for the industry.

And he added: – We will use this report as a backdrop when we are working on our White Paper.

We Have to Use Our Strengths
General Manager of Oslo Cancer Cluster Ketil Widerberg, is also happy for the report and that the health industry is on the rise.

— It means more and better treatment for people who need it!

However, he emphasized the importance of realizing that the health industry business is a global competition.

— This is an international competition and if we are to succeed, we have to succeed internationally! We need to use our strengths to position ourselves: That means putting our health data from our health registries to good use! This will prove beneficial both for industry and patient.

Behind the report is a consortium of contributors to the Norwegian Health Industry: NHO, Abelia, NHO Service, Oslo Cancer Cluster, Norwegian Smart Care Cluster, Inven2, The pharmaceutical Industry (LMI), Innovation Norway, The Norwegian Science Council, SIVA and Norway Health Tech.

Kommentar: Jeg deler, altså arbeider jeg

Kommentaren stod på trykk i Finansavisen 26.02.2018 og er skrevet av Ketil Widerberg, leder i Oslo Cancer Cluster og Nard Schreurs, direktør e-helse i IKT-Norge.

Vi må snakke om hvordan vi skal forvalte våre helsedata før det er for sent.

På jobb får vi betalt for det vi deler og gir av tid, kreativitet eller kompetanse. Hva med alle data vi deler?

Da internettet og senere smarttelefonene kom, valgte de fleste å gi sine data gratis til tjenestetilbyderne i bytte mot nye tjenester. Google vet hva vi søker på. Selskapets søkealgoritmer er enestående og hjelper oss å finne frem i den uoverkommelige informasjonsjungelen. Google får mye data om oss, og det tjener de gode penger på. Det samme gjør Facebook, banker og butikker. De tjener gode penger på data som vi gir fra oss gratis.

Så langt har det vært forbrukerdata som vi selv velger å gi bort. Nå står vi foran en ny bølge digitalisering der helsedata slippes fri. Apper måler vårt blodtrykk og våre bevegelser. I Storbritannia har myndighetene frigitt tilgang til genetiske data fra en halv million mennesker. Formålet er å utvikle bedre tjenester og skaffe forskning som kan gi oss alle bedre helse.

Er “forbrukermodellen” der vi gir dataene gratis fra oss den beste måten å håndtere dette? Eller finnes det måter vi som innbyggere og som samfunn kan oppnå høyere verdiskaping og bedre helse?

Enkelt sagt er det tre modeller som utpeker seg. La oss presentere dem kort, uten å gå nærmere inn på viktige dimensjoner som personvern og samtykke.

Første modell er fri bruk av data, som i forbrukermodellen. Helsedata frigjøres for alle som ønsker å drive innovasjon, uansett hvor de kommer fra, og i utgangspunktet også uansett hvilket mål de måtte ha. Litt som vi har gjort med kart, GPS, eller værdata. Fordelen med denne modellen er innovasjon som bidrar til et bedre samfunn og økonomisk virksomhet. Vi gir fra oss data for å få bedre tjenester. Ulempen er at det ikke er gitt at verdiskapningen skjer i Norge eller at verdien tilfaller de som gir fra seg data.

Andre modell er å låse inn dataene og be om en gjenytelse for å få bruke dem. Det kan være penger, lisens eller krav at dataene er knyttet til norske virksomheter. Fordelen er at globale teknologi- og pharmaselskaper skal dele verdien våre helsedata representerer. Ulempen er at selv om det ikke er feil at man skal dele verdien, vil modellen i praksis sannsynligvis ikke fungere. Det er få eksempler der innelåste data økonomisk kan konkurrere med frie data.

I den tredje modellen fungerer data som arbeid. Fordelene ved en slik modell er mange. Når vi bruker vår tid, kreativitet eller kompetanse får vi betalt for det. Hvorfor skulle vi ikke få betalt når vi generer data? I et heldigitalisert samfunn, der dataene om oss og fra oss er sentrale verdier, er det unaturlig at de brukes uten at vi får en økonomisk ytelse for det. Som eksempel er det mulig å tenke at på en blockchain-basert plattform knyttes helsedata opp mot individuelle kontoer. Hver gang dataene brukes får vi en (mikro)betaling. Slik får både vi som individer og dermed også det norske samfunnet betalt for det.

Vi ser at det er en del ulemper med siste modellen også, og vi tror ikke at det er det endelige svaret. Det vil derimot være fornuftig å ta en bredere samfunnsdebatt om hvordan vi skal forvalte våre helsedata, hvem som skal eie dem, og hvordan de skal bidra til verdiskapning, før det er for sent.

 

Photocure Expansion Accepted by FDA

Oslo Cancer Cluster member Photocure recently announced that the U.S. Food and Drug Administration (FDA) has accepted an expansion of the bladder cancer detection system “Cysview”.

The FDA has accepted a supplemental New Drug Application (NDA) for “Cysview”. Photocure, the Norwegian company behind the drug-device system, has now been allowed to expand the system to include “Flexible Cystoscopes”, these are used in the ongoing surveillance of patients with bladder cancer. According to Photocure, this is the only combination of drug and device approved for the detection of bladder cancer.

How Cysview Detects Cancer
Cysview is a method of detecting bladder cancer using photodynamic technology and is the only FDA-approved product for use with blue light cystoscopy, where a device called a cystoscope is used to detect cancer inside the bladder.

Cysview is injected into the bladder through a catheter. It accumulates differentially in malignant cells. When illuminated with blue light from the cystoscope, the cancerous lesions fluoresce red, highlighting the malignant areas.

An important Tool
Bladder cancer is one of the most expensive cancers to manage, accounting for approximately 3.7 billion USD in direct costs each year in the US. Being able to expand “Cysview” with flexible Cystoscopes will substantially decrease costs and give patients a more effective treatment. Good news for both company and bladder cancer patients.

— This approval is an important milestone for Photocure. With 1.2 million surveillance cystoscopies performed annually in the U.S., this represents a significant opportunity for the company and allows us to bring solutions to current clinical challenges, says Kjetil Hestdal M.D. Ph.D., President and CEO, Photocure.

The expanded indication includes the combination of “Cysview” with the KARL STORZ PDD Flexible Blue Light Videoscope System. The approval also expands the indication for the current rigid setting by including the detection of the pre-cancer state carcinoma in situ (CIS) in patients, as well as the repeated use of Blue Light cystoscope with Cysview.

 

About Photocure:

Photocure, the world leader in photodynamic technology, is a Norwegian based specialty pharmaceutical company. Photocure develop and commercialize highly selective and effective solutions in several disease areas such as bladder cancer, HPV and precancerous lesions of the cervix and acne.

Their aim is to improve patient care and quality of life by making solutions based on Photocure Technology™ accessible to patients worldwide.

Photocure was founded by the Norwegian Radium Hospital in 1997. Today, the company, headquartered in Oslo, Norway, has over 60 highly skilled employees and operates in Norway, Sweden, Denmark, Finland and the United States.

Fremtidens kreftbehandling – ta med egne data!

Les kronikken, fra 21.12. 2017 i Aftenposten, om hvordan vi bør forme våre nye sykehusbygg av Ketil Widerberg.

Den nye klinikken på Radiumhospitalet må ta helsedatarevolusjonen på alvor.

Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus får nytt klinikkbygg. En god nyhet for kreftpasienter, som blir enda bedre hvis pasientene selv får bidra med data om egen helse.

Et nytt sykehus må bygges slik at data enkelt kan samles inn og hjelpe pasientene.

La også appene fortelle
Hva er så helsedata? Se for deg en lege med stetoskop rundt halsen. Leger har i «alle år» brukt stetoskopet til å registrere informasjon fra kroppens indre; høre om hjerterytmen er normal eller om lungene surkler. Stetoskopet samler helsedata og hjelper frem riktig diagnose ved å innhente skjult informasjon.

I dag har vi heldigvis enda flere hjelpemidler til å samle inn helsedata.

Og Helse-Norge samler inn data som aldri før. Informasjon kan komme fra analyse av blod og spyttprøver eller undersøkelser som EKG, MR og CT. Forkortelsene er mange, instrumentene enda flere.

Prøver, testing og overvåking gjennomføres i økende grad av digitale verktøy. Dette gir behov for nye effektive møteplasser. Digitale møteplasser der flere typer kreftleger kan møtes for å diskutere behandlingen av en pasient uten å møte opp fysisk. Digital infrastruktur vil kunne effektivisere og forbedre hverdagen til våre kreftspesialister betydelig.

Det pasienten selv forteller, er mange ganger også uvurderlig for å fastslå diagnose og behandling. I dag registreres presis informasjon om vår hverdag på ulike private apper via mobiltelefoner. Helsepersonell får dermed vite mye mer om pasienten og kan legge til rette for bedre pasientoppfølging og behandling.

Data-arkitektur
Hvordan helsedata samles inn og tas i bruk må endres!

Det tas millioner av blodprøver på et sykehus, og god sykehusarkitektur kan bidra til bedre innsamling av blodprøver og biologisk materiale. Mange tradisjonelle sykehusprosesser er allerede automatisert, og sykehusarkitekter må ta hensyn til hvordan slik ny teknologi endrer arbeidsflyt og behov.

Vi har allerede nødvendig teknologi for digital rapportering, vi må bare ta den i bruk

Og videre, hvordan skal dataene kategoriseres og lagres? I dag registreres ofte samme data manuelt av lege og sykepleier flere ganger. Dette er frustrerende for pasienter og helsepersonell, i tillegg til at det kan være utfordrende for konfidensialitet, kvalitet og tilgjengelighet.

Slik trenger det ikke være. Vi har allerede nødvendig teknologi for digital rapportering, vi må bare ta den i bruk. Helsedata vil også hjelpe sykehuslogistikken. Innfører vi elektronisk sporing av pasienter, kan vi se hvor pasienter, utstyr og personell er til enhver tid. Det vil forenkle behandlingsplanlegging og forhindre mye unødig løping i gangene.

Ikke skuff statsministeren!
Sykehus i Norge fungerer godt, men den nye klinikken må ta helsedatarevolusjonen på alvor. Det lar seg gjøre. Og Erna Solberg er enig. På IBM-konferansen i november sa hun: «Pasientdata skal gå fra lagrede data til aktivt å benyttes som beslutningsstøtte.» Til alle beslutningstagere: Ikke skuff statsministeren! Bygg et bygg som utnytter helsedata best mulig. Pasientene vil takke dere.

Her finner du artikkelen på Aftenposten sine egne sider.