Rapportens forsidebilde illustrerer produksjon. Foto: Menon Economics

Ny rapport: stort potensial for eksport av helseindustri

Close-up of brown glass bottle filling at production line.Foto: Menon Economics

Helseindustrien er en av Norges største eksportnæringer, med nesten 26 milliarder kroner i eksportinntekter i 2020. Med riktige rammebetingelser kan helsenæringen bli en betydelig eksportnæring for Norge. ­Det viser en ny rapport.

Rapporten “Strategier for økt produksjon og eksport av norsk helseindustri” er klar i sine anbefalinger: Det er fire nøkkeltiltak som norske myndigheter og helseindustrien sammen må sette i verk for at flere selskaper skal kunne produsere i Norge og øke eksporten. Disse tiltakene er:

  1. Gjøre kliniske studier mer attraktive
  2. Styrke hjemmemarkedet
  3. Bedre tilgang på nødvendig kompetanse
  4. Avlaste risikoen ved å investere i produksjon

Her kan du lese den nye rapporten.

Rapporten ble lansert digitalt 19. mai 2021.

Opptak av lanseringen kan du se her.

Utvikler kunnskapsgrunnlag

Rapporten er et samarbeid mellom flere aktører som jobber for norske bedrifter og oppstartsselskaper.

 

Logosky som viser aktørene bak rapporten: Aleap, Eksportkreditt Norge, Innovasjon Norge, Inven2, Legemiddelindustrien (LMI), LO, NHO, Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, Oslo Cancer Cluster, Siva og The Life Science Cluster.

Bak rapporten står Aleap, Eksportkreditt Norge, Innovasjon Norge, Inven2, Legemiddelindustrien (LMI), LO, NHO, Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, Oslo Cancer Cluster, Siva og The Life Science Cluster.

 

– Sammen ønsker vi å utvikle et kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle og skalere norsk helsenæring for økt eksport. Dette grunnlaget har vi samlet i seks år, gjennom rapporter om Helsenæringens verdi av Menon Economics, sier Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

Tidligere artikler om rapporter i denne serien:

Eksportutfordringen

Norsk helseindustri hadde en samlet omsetning på 53,6 milliarder kroner i 2019. De siste ti årene har næringen hatt en vekst på over 90 prosent. Denne veksten er betydelig høyere enn for norsk privat næringsliv i samme periode.

Bransjene i helseindustrien er i rapporten delt inn i digital helse, legemidler og medisinsk utstyr. De møter liknende utfordringer i utlandet.

Bedriftene har svart på hva som begrenser mulighetene for å øke inntektene fra eksportmarkedene.

– Det oppsummerende svaret er markedsapparat – i form av representasjon  og et distribusjons- og salgsapparat i et internasjonalt marked, forklarte Erik Jakobsen fra Menon Economics under lanseringen.

Virkemidler for særegne behov

Rapporten viser at virkemiddelapparatets ordninger ikke er utformet og tilpasset helseindustriens behov.

Få virkemidler er tiltenkt skalering, som for eksempel støtte til investeringer i produksjonskapasitet, kompetanse eller markedsapparat. Rapporten viser også at virkemidlene for eksport er begrenset.

– Det vi vet, er at vi må snu virkemiddelapparatene våre og gjøre dem mer fokusert på ulike næringer som trenger ulikt virkemiddelapparat, sa Trine Skei Grande (V) under lanseringen av rapporten.

Skei Grande har jobbet med næringsspørsmål i Stortinget i en årrekke, og sitter nå i Utenrikskomiteen.

Fordeler og ulemper i Norge

Rapporten viser at norske bedrifter i helseindustrien med produksjon i Norge samlet sett har hatt en høyere omsetningsvekst de siste ti årene enn bedrifter som ikke har hatt produksjon i Norge.

God kvalitet og godt samarbeid med forskningsinstitusjoner er et viktig fortrinn som bedriftene med produksjon i Norge trekker fram. De viser også til klyngene som en fordel med å produsere i Norge.

– Klyngene sitter på kompetansen og nettverkene og bør brukes i større grad for å øke eksport, sa Erik Jakobsen.

Utfordringene ved å legge produksjon av helseindustri til Norge, er høyt kostnadsnivå, et svakt hjemmemarked og fravær av offentlige ordninger for å finansiere risikoavlastning ved utvikling og bygging av produksjonsanlegg.

– Å stimulere hjemmemarkedet styrker konkurransekraft i eksportmarkeder og øker tilgangen på risikokapital, sa Erik Jakobsen.

Rapporten foreslår hvordan flere selskaper skal kunne produsere i Norge og øke eksporten.

Ett av disse forslagene er å øke bevilgninger til Norsk katapult for å sikre nye utlysninger – og få minst ett helserelatert katapultsenter inn i ordningen.

Resten av forslagene i rapporten kan du lese her.

Bildet viser forsiden av rapporten om helseindustrien med medisinglassflasker i produksjon.

 

 

Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, var med i høring digitalt i Finanskomiteen 22.3.2021. Video: Stortinget

Innspill til Perspektivmeldingen

Skjermbilde av Ketil - daglig leder av OCC

Oslo Cancer Cluster har uttalt seg om Perspektivmeldingen 2021. Vårt hovedpoeng er at helsenæring må være en større del av regjeringens strategi for norsk økonomi.

Hvert fjerde år legger Finansdepartementet fram en Stortingsmelding om utfordringer i norsk økonomi de neste førti årene, og regjeringens strategier for dem. Denne kalles Perspektivmeldingen.

Oslo Cancer Cluster deltok i høringen av denne meldingen i Stortingets Finanskomité 22. mars 2021. Flere andre aktører innen kreft og helse deltok også i høringen, blant annet Kreftforeningen, Norway Health Tech, Legeforeningen og Pårørendealliansen.

Helsenæringens potensial for norsk økonomi var et gjennomgangstema.

Helsenæringens aspekter

Perspektivmeldingen poengterer hvor viktig det blir med offentlig-privat samarbeid og investeringer i helsenæring fremover. Videre nevner meldingen at ny teknologi i helse bidrar til økt ressursbruk og økt levealder med flere funksjonsdyktige leveår. Dermed fører ny teknologi også til et økt skattegrunnlag for finansiering av offentlige velferdsordninger.

– Det er gode elementer som er med. Samtidig er det flere aspekter ved helsenæring som Oslo Cancer Cluster savner, og som vi ønsker å trekke frem, sa Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, under høringen.

Se Ketil Widerbergs innspill på video:

 

Det første aspektet som Oslo Cancer Cluster savner i Perspektivmeldingen, er at både uventede og forventede hendelser i helse gir store kostnader.

Uventede hendelser, som Covid19, har store budsjettkonsekvenser. I tillegg til kostnadene med nedstengte samfunn, er det store kostnader forbundet med innkjøp av teknologi til sporing, testing, behandling og vaksinering.

Forventede hendelser er for eksempel antallet nordmenn som får kreft og antallet som overlever kreftsykdom. Før fylte 75 år har nå én av tre nordmenn fått minst en kreftdiagnose, og dette tallet øker, ifølge Kreftregisteret. Det er også flere og flere som overlever og må leve med følgene av kreftsykdom. En slik prognose vil påvirke Norges finanser, og ved å utvikle norsk helsenæring blir ikke Norge stående kun på kjøpersiden, men vil også få inntekter fra et av verdens største og økende markeder.

Det andre aspektet er de økonomiske mulighetene. Slik ressursbruken i helse kan bidra til et økt skattegrunnlag, vil også store kostnader i helse representere store økonomiske muligheter for norsk helsenæring.

Norge har så langt bidratt til milliardeventyr i helse med blant annet Ugelstadkuler fra Dynal, som er sentrale i Covid19-testing, og med kreftmedisin fra Algeta og Vaccibody. Sistnevnte utvider nå sin vaksineplattform fra kreft til neste generasjons Covid 19-vaksiner.

– Dersom vi i Norge tilrettelegger godt for innovasjon innen helse og konkret følger opp Stortingsmeldingen om Helsenæringen, vil den voksende utgiftssiden også bli en voksende inntektsstrøm. Det er gode perspektiver, sa Ketil Widerberg under høringen.

Det tredje aspektet er økt samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv gjennom modne helseklynger.

– De norske klyngene er en etablert arena for samhandling mellom offentlig og privat sektor. Vi er også pådrivere for internasjonalt samarbeid og kunnskapssamarbeid. I tillegg legger vi til rette for kommersialisering av samfunnsnyttige, forskningsbaserte innovasjoner, og vi jobber med å koble bedrifter som søker finansiering med investorer og prosjekter. Dermed er vi med på å sikre nye selskaper viktig tilgang til kapital. Dette gir bedre kanalisering av tilgjengelig kapital, og er nettopp det Kapitaltilgangsutvalget ønsker mer av, sa Widerberg.

Spørsmål fra politikere

Oslo Cancer Cluster fikk spørsmål fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik (Senterpartiet) og Ola Elvestuen (Venstre) under høringen. Spørsmålene var:

  • Hvilken rolle mener dere at det offentlige skal ha i et offentlig-privat samarbeid i helse?
  • Kan dere si noe mer om samarbeidet med helseforetakene om næringsutvikling og teknologiutvikling?

I denne videoen svarer Ketil Widerberg på spørsmålene:

 

Flere vil sikre helseklyngene

Kreftforeningen talte for at alle nå må gjøre alvor av satsingen på helsenæringen, blant annet gjennom å sikre finansiering av helseklyngene.

– Det er på tide å gjøre alvor av satsingen på helsenæringen. Vi må lykkes med å styrke samarbeidet mellom det offentlige, det private, akademia og ideell sektor. Et viktig ledd i denne satsingen må være å sikre finansieringen av klyngene på helseområdet, sa Thomas Axelsen, leder for samfunnspolitisk seksjon i Kreftforeningen, og viste til klyngene som deltok i høringen.

Axelsen understreket også behovet for umiddelbar handling:

– Vi må investere i teknologi og innovasjon i dag mens vi har et handlingsrom for å gjøre det, og sørge for at vi får på plass gode avtaler mellom det offentlige, det private og ideell sektor, slik at vi står klare neste gang vi trenger det.

Se videoen av Kreftforeningens innspill her.

Les mer: 

 

Ketil Widerberg, daglig leder Oslo Cancer Cluster, uttaler seg om tre viktige temaer i innstillingen om Helsenæringsmeldingen.

Tre viktige temaer i helsenæring

Image of Ketil Widerberg, general manager of Oslo Cancer Cluster.

Næringskomiteens innstilling om helsenæringsmeldingen er klar. Dette mener Oslo Cancer Cluster om tre viktige temaer i innstillingen.

Næringskomiteens innstilling om helsenæringsmeldingen trekker frem mange viktige aspekter ved norsk helsenæring. Helse- og omsorgskomiteen kommenterer også meldingen i samme innstilling.

Oslo Cancer Cluster ønsker å kommentere spesielt tre temaer som disse to komiteene tar opp i innstillingen til Stortinget.

– Nå er det viktig at alle som ønsker en sterk norsk helsenæring følger opp hva meldingen betyr i praksis, sier Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

Kliniske studier

Komiteen går inn for en bedre tilrettelegging for kliniske studier og bruk av helseregistre, slik Helsenæringsmeldingen foreslår. En samlet næringskomité mener videre at forventningene til innovasjon og samarbeid med forskning og næringsliv i oppdragsdokumenter til helseforetakene må følges opp med insentiver og finansieringssystemer.

– Vi applauderer at komiteen krever finansieringssystemer for dette. Vi ønsker å understreke hvor viktig det vil være å innføre en takst for kliniske studier som gjør at leger og andre helsearbeidere får tid og insentiver til å utvikle bedre behandling for pasienter – i samarbeid med industrien, sier Ketil Widerberg.

Oslo Cancer Cluster foreslo i sitt høringsinnspill til helsenæringsmeldingen å etablere et nasjonalt senter for kliniske studier, og at senteret knyttes til en felles database for helsedata hvor både myndigheter, forskning og industri kan få tilgang til løpende pasientdata fra behandling av den enkelte pasient.

Oslo Cancer Cluster foreslo også å etablere et nordisk senter for celleterapi. Det er vel innen rekkevidde, tatt i betraktning at Norge er ledende på immunterapi og spesielt celleterapi spesielt innen kreft – og at kreft er spydspissen i kliniske studier internasjonalt.

Begge disse forslagene fra Oslo Cancer Cluster har komiteen trukket frem i sin innstilling.

Norge har blitt det minst attraktive landet i Norden for kliniske studier. Oslo Cancer Cluster understreker at Norge må tørre å være først ute på to vesentlige områder for å snu denne utviklingen:

Norge må nå ta lederrollen i utviklingen av klinisk dokumentasjon og være et foregangsland i godkjenning av ny presisjonsmedisin.

Den muntlige høringen i Næringskomiteen kan sees i sin helhet på Stortingets nettsider.

Offentlig-privat samarbeid

– Oslo Cancer Cluster har alltid prioritert arbeidet for en sterkere kultur for samarbeid og dialog mellom helsetjenesten, akademia og næringsliv. Det er et kontinuerlig arbeid og vi ser med glede at komiteen stiller seg bak dette, sier Widerberg.

Komiteen peker på at Norge i løpet av de siste årene har bygd opp verdensledende helseklynger som nettopp Oslo Cancer Cluster og Norway Health Tech. Disse klyngene har utviklet økosystemer som bidrar til å etablere nye bedrifter og øke konkurransekraften.

Komiteen ber regjeringen “vurdere tiltak som kan sikre videreføring av klyngene som en møteplass mellom det offentlige og private og som bidragsytere til internasjonal vekst.”

For Oslo Cancer Cluster er det motiverende å se at dette blir poengtert.

Helsedata

– Helsedata er et tema som Oslo Cancer Cluster har engasjert seg i siden oppstarten for over ti år siden, men som vi ser nå blir stadig mer aktuelt grunnet sammensmeltingen av biologi og teknologi, sier Widerberg.

Komiteen peker på mange muligheter med helsedata, som er en viktig del av norsk helsenæring – ikke minst for å gi pasienter best behandling.

– Vi ser imidlertid behovet for en konkretisering av hvordan vi legger opp til bruk av helsedata i utvikling av legemidler. Vi trenger også en mer konkret plan for hvordan vi kan bruke helsedata for å forstå genetisk data for å bedre helsen vår, sier Widerberg.

Næringskomiteens innstilling om helsenæringsmeldingen ble behandlet i Stortinget 26. november 2019. Møtet ble filmet og ligger i Stortingets videoarkiv.

 

Les mer

 

Sign up to our monthly newsletter

Fra venstre: Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, ledet en panelsamtale om offentlig-privat samarbeid under lanseringen 25. april. I panelet var Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia og Gunnar Sæter, forskningssjef og professor ved Oslo Universitetssykehus.

Ny rapport: Helsenæringens verdi 2019

Rapporten gir innsikt i en næring som i 2018 omsatte for 142 milliarder kroner.

Helsenæringen er en dobbel mulighet for Norge: næringen kan løse mange av våre helse- og omsorgsutfordringer de neste tiårene og samtidig bli en av våre største næringer, med eksport til et globalt marked.

Den fjerde Menon-rapporten om helsenæringens verdi går nærmere inn på tallene bak disse mulighetene.

 

Viktige funn i rapporten:

  • Omsetningen i helsenæringen var på 142 milliarder kroner i 2018.
  • Helsenæringen er global og bedriftene i industrien vender seg mot internasjonale markeder tidlig.
  • Helserelatert eksport var på over 23 milliarder kroner i 2018.
  • Næringen er avhengig av ny kapital i utviklingsløpet: fire av ti bedrifter hentet inn ny egenkapital i 2018.
  • Helseindustrien er en gründernæring: en av ti bedrifter er i gründerfasen.
  • Det er en svært FoU-intensiv næring, der spesielt kliniske studier er viktig. Likevel falt antall søkte industrifinansierte kliniske studier fra 175 i 2000 til bare 72 i 2018.

 

I rapporten defineres Helsenæringen som private aktører i hele verdikjeden innen helse i Norge.

 

Hjemmemarked og risikokapital

Mye er på plass for norsk helsenæring, men i følge Menon mangler to ting: Det ene er et stort hjemmemarked med kompetente, krevende lokomotivkunder. Det andre er langsiktig risikokapital for raskere utviklings-, kommersialiserings- og vekstprosesser.

– Det som er litt fint med de to utfordringene, er at de henger tett sammen. Lykkes man med det første, er sjansene store for å lykkes med det andre, understreket Erik W. Jakobsen, Managing Partner i Menon Economics, under lanseringen.

 

En internasjonal næring

Under lanseringsarrangementet i Næringslivets Hus i Oslo 25. april, ble enda et utspill lansert:

Innovasjon Norge med samarbeidspartnere, blant annet Oslo Cancer Cluster, lanserte en global strategi for norsk helseindustri. Den heter “Pioneering sustainable health”.

– Helse er en «born global næring», og det må vi nå utnytte. Vi må gjøre norske helseløsninger bedre kjent internasjonalt. Visjonen er å tredoble norsk helseindustri innen 2030, sa Hans Eirik Melandsø, sektoransvarlig helseindustri i Innovasjon Norge.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var også med på arrangementet og presenterte hovedpunkter fra Regjeringens stortingsmelding om helsenæringen, som ble lansert 5. april. Stortingsmeldingen kan du lese på nettsidene til Regjeringen.

Hvordan kan norsk helsenæring lykkes i å ta en internasjonal posisjon? Det er et nøkkelspørsmål som går igjen i rapporten fra Menon, Stortingsmeldingen om helsenæring og posisjonen “Pioneering sustainable health”.

– Vi ligger i et helsenæringsnabolag. Sverige er store, Danmark er veldig store. Det er en stor fordel at “the Nordic region” er kjent for og har kompetanse på dette fra før. Det må vi utnytte bedre, sa Torbjørn Røe Isaksen.

Ordskifte mellom stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). De var enige om behovet for bedre samarbeid mellom private og offentlige aktører.

 

Offentlig-privat kulturendring

En bedre kultur og insentiver for samarbeid er et annet viktig poeng når norsk helsenæring diskuteres.

– For mange private aktører møter skepsis, stengte dører og problematisering når de forsøker å samarbeide med det offentlige. Vi må ha tjenester som slipper næringen til, slik at næringen også kan forstå hva som skal til, sa Torbjørn Røe Isaksen.

– Det jeg savner i Stortingsmeldingen, er klyngene og TTO-ene. Når vi ser på Menons vekstrater for industrien, ser vi at det er noe som fungerer bra. Framover bør vi gjøre mer av det som fungerer, og ikke bare finne på nye virkemidler. I en videre strategi bør klyngenes rolle få en større plass og utvikles, sa stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap).

 

Du kan lese hele rapporten her:

Bilde av Menon-rapporter om Helsenæingens verdi 2019

Menon-rapporten Helsenæingens verdi 2019

 

 

Lenker til Menon-rapportene om helsenæringens verdi fra tidligere år:

Rapport fra 2018

Rapport fra 2017

Rapport fra 2016

 

Menon-rapporten utgis av: 

Andre relevante saker: