Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, kommenterer statsbudsjettet for 2022.

Lite satsing på kreftinnovasjon

Tirsdag 12. oktober ble statsbudsjettet for 2022 presentert. Det inneholder lite for kreftpasienter og innovasjon innen kreftbehandling.

 

– Oslo Cancer Cluster savner en større satsing på innovasjon innen helse generelt og kreft spesielt, sier Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, og legger til:

– I årene som kommer vil kreft bli en enda mer vanlig sykdom som vi må leve med, fordi flere vil overleve kreft med stadig bedre og mer presis kreftbehandling. Dette fordrer mer satsing på innovasjon for å finne gode løsninger for kreftpasienter.

Tilbudet til kreftpasienter

Under overskriften «bedre tilbud til kreftpasienter», nevner den avtroppende regjeringen det den anser som sitt viktigste grep for kreftpasienter: tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene.

­– Det er viktig at vi har pakkeforløp, men samtidig krever ny presisjonsmedisin individualisering som pakkeforløpene ikke tar høyde for, kommenterer Ketil Widerberg.

Andre punkter for kreft i Statsbudsjettet 2022:

  • 20,5 millioner kroner i 2022 for å tilby hjemmetester til kvinner som ikke har testet seg på 8-10 år.
  • Ytterligere 28,9 millioner kroner til innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft, med en samlet bevilgning på 157,1 mill. kroner i 2022. Tilbudet skal gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år, og skal gjøres landsdekkende innen 2024.

Lite konkret om helsenæringen

Oslo Cancer Cluster registrerer at regjeringen i budsjettforslaget skriver at den følger opp Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester, samtidig som det står lite konkret om kliniske studier og samarbeid med legemiddelindustrien. Oslo Cancer Cluster etterlyser derfor stadig en konkretisering av hvordan Helsenæringsmeldingen skal følges opp, men er optimistisk til en mer konkret satsing på helsenæringen fra den påtroppende regjeringen.

Dette var Oslo Cancer Clusters innspill til Helsenæringsmeldingen i 2019. 

Digitalisering og samarbeid

Regjeringen legger til grunn at digitalisering og teknologi «er en forutsetning for å realisere pasientens helse- og omsorgstjeneste, sikre et sammenhengende tjenestetilbud og for å effektivisere og videreutvikle helse- og omsorgstjenesten.»  Det er Oslo Cancer Cluster enig i, men det må betydelig større initiativ til fra det offentlige for å få en god nok forutsetning.

I Morgenbladet tidligere i år skrev Ketil Widerberg at «Norske helsedata er i dag så lite attraktive og vanskelige å få tilgang på at antall kliniske studier synker og helsedataprogrammet sliter med å finne en finansieringsmodell. Få globale selskaper tar kampen mot det norske byråkratiet, det er enklere å gå til våre naboland. Finland og Danmark legger aktivt til rette for internasjonal deling og firmaers bruk av helsedata. De har forstått at helsedata vil revolusjonere innovasjon i helse, og dette skjer hverken i nasjonale eller private vakuum, det dreier seg om globalt samarbeid. I England jobber National Health Service aktivt med å dele nasjonale helsedata med globale firmaer. Burde e-helsedirektoratet og helseforetakene i Norge ha samme mål?»

– Vi gjentar denne virkelighetsbeskrivelsen, som en oppfordring til den påtroppende regjeringen om å sette seg høyere mål for å ta plass i den internasjonale konkurransen om helsedata, sier Ketil Widerberg.

Kronikken kan leses i Morgenbladets nettutgave.

Savner satsing på innovasjon

Den avtroppende regjeringen foreslår å sette av 204,2 millioner kroner til å styrke arbeidet med digital samhandling i helse- og omsorgssektoren. 57,9 millioner kroner foreslås satt av til pasientens legemiddelliste. 10 millioner kroner foreslås for å styrke arbeidet med de nasjonale e-helseløsningene, gjennom investeringer i grunndata- og tillitstjenester, og nasjonal tjeneste for laboratorie- og radiologisvar i 2022.

Oslo Cancer Cluster mener at det er bra at digital samhandling får midler og oppmerksomhet, men at området innovasjon og samarbeid minst er like viktig for pasientenes behandlingstilbud, og at det er uforståelig at dette ikke prioriteres.

– For å legge til rette for å få bedre presisjonsmedisin inn i behandlingstilbudet til norske pasienter, må det satses mer på å gjøre innovasjon og samarbeid mellom offentlige og private aktører til en naturlig del av det norske helsevesenet. Vi er på god vei, men vi er ikke i mål. Derfor er det beklagelig at budsjettforslaget ikke legger mer til rette for offentlig-privat samarbeid innen helse, og at det ikke er noen omfordeling eller ny satsing på innovasjon og næringsutvikling på helseområdet, sier Widerberg.

Oslo Cancer Cluster har i år trukket fram EUs satsing på kreftinnovasjon, med sitt Cancer Mission, som en gylden mulighet til å gi norske pasienter et fortrinn i utvikling og innføring av ny kreftbehandling.

– Vi etterlyser en klarere satsing på kreftinnovasjon i tråd med mulighetene som nå ligger i EUs satsing på kreftforskning i sitt nye Cancer Mission, sier Ketil Widerberg.

Se vårt høringsinnspill til ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning, der vi forklarer hvorfor nettopp EUs Cancer Mission er en mulighet for Norge.

Ny opsjonsbeskatning

Regjeringen foreslår en ny skatteordning for ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Forslaget til denne ordningen ga Oslo Cancer Cluster høringsinnspill på tidligere i år, der vi tok til orde for en opsjonsordning som også gir mulighet til å videreutvikle den nasjonale helsenæringen, som har veldig lange utviklingsløp sammenliknet med andre næringer (12-15 år). Slike hensyn foreslo vi kunne være å fjerne dagens mange begrensinger på opsjonsskatteordningen helt eller i det minste øke de foreslåtte begrensingene betraktelig, eller gi en særordning for helsenæringen.

Finansdepartementet har ikke tatt hensyn til noen av våre eller andre instansers høringsinnspill på disse punktene og fastholder forslaget i høringsbrevet.

– Oslo Cancer Cluster er fornøyd med at opsjonsskatteordningen tross alt blir bedre, men vi savner forståelse for helsenæringens særstilling med den lange tiden det tar å gjennomføre kliniske studier og utvikle nye legemidler. Det er her vi finner de lengste utviklingsløpene, sier Ketil Widerberg.

Opsjonsskatteordningen foreslås nå å gjelde for inntil 10 år gamle bedrifter med opp til 50 ansatte og 80 millioner kroner i omsetning, mot tidligere 6 år gamle bedrifter med inntil 25 ansatte og 25 millioner i omsetning.

Her er vårt høringsinnspill til ny opsjonsskatteordning.

Siva og modne klynger

Regjeringen har lenge diskutert omstrukturering av virkemiddelapparatet og spesielt Siva – selskapet for industrivekst. Siva tilrettelegger i dag for vekst og utvikling i industri og næringsliv, og drifter inkubatorprogrammet samtidig som de er en av eierne av Oslo Cancer Cluster Incubator.

Regjeringen ønsker å samle støtten som går til klynger, nettverk og økosystemer hos én aktør, og foreslår i statsbudsjettet at Sivas programvirksomhet, herunder katapultordningen og inkubasjonsprogrammet, legges under Innovasjon Norge, og samles med klyngeprogrammene. Sivas eierskap i 77 innovasjonsselskaper foreslås avviklet til fordel for regional næringsutvikling. Endringene foreslås fra 1. juli 2022.

– For oss er det ikke hensiktsmessig med en regionalisering av innovasjonssatsingen, hverken for verdiskaping i helsenæring eller for fremtidens kreftpasienter, sier Ketil Widerberg, som også leder Oslo Cancer Cluster Incubator.

Under posten for innovative næringsmiljøer nevner statsbudsjettet klyngeprogrammet til Innovasjon Norge og en satsing på modne klynger.

– Modne klynger er nevnt i statsbudsjettet som en del av satsingen på innovasjon, og vi ser det som en indiskajon på at modne klynger er viktig for Norge. Vi ser fram til at satsingen på modne klynger blir styrket, sier Widerberg.

 

Mer om statsbudsjettet 2022

 

Hva mener andre om statsbudsjettet?

 

 

Mandag 7. oktober la finansminister Siv Jensen (til høyre) fram nasjonalbudsjettet og et forslag til Stortinget om statsbudsjett for 2020. Foto: Stortinget

Mer til e-helse og sykehus

Mandag 7. oktober la finansminister Siv Jensen (til venstre) fram nasjonalbudsjettet og et forslag til Stortinget om statsbudsjett for 2020. Foto: Stortinget

I Statsbudsjettet 2020 foreslår regjeringen flere temaer som er relevante for Oslo Cancer Cluster, blant annet å øke investeringer i e-helseløsninger, satse mer på sykehusene og utvide opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap. Men det står lite konkret om kreft.

– Helse og omsorg har stor plass i budsjettet også til neste år, sa finansminister Siv Jensen i finanstalen hun leverte fra Stortingets talerstol 7. oktober 2019.

Jensen ramset deretter opp satsingsområdene som regjeringen har på helse i Statsbudsjettet 2020:

  • mer moderne sykehus med ny teknologi og nye behandlingsformer, flere fastleger og legespesialister
  • oppfylle opptrappingsplanen for rusfeltet 
  • kortere ventetid for pasienter ved sykehusene
  • bedre omsorgstjenester

Du kan lese hele finanstalen på regjeringens nettside.

Lite konkret om kreft

Statsbudsjettet 2020 nevner lite konkret om kreft, faktisk bare to punkter.

  1. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til nasjonalt screeningprogram for tarmkreft med 24,7 millioner kroner i 2020. Det blir en samlet bevilgning på om lag 97 millioner kroner.
  2. Radiumhospitalet skal videreutvikles som et spesialisert kreftsykehus. Dette nevnes i omtalen av den planlagte sykehusomleggingen i Oslo.

Kliniske studier nevnes ikke spesifikt i Statsbudsjettet 2020.

100 millioner til Gaustad og Aker

Regjeringen foreslår at 100 millioner kroner går til nye sykehus på Aker og Gaustad i Oslo. Samtidig foreslås en låneramme på 29,1 milliarder kroner til prosjektet. Det skal legge til rette for at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus kan gå i gang med prosjektering og bygging av et nytt, stort akuttsykehus på Aker og et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad.

I tillegg foreslås en lånebevilgning til universitetsarealer ved det nye sykehuset i Stavanger.

Satsing på e-helse

Regjeringen foreslår et løft for den nasjonale e-helseutviklingen, med 373 millioner kroner. Dette skal få opp tempoet på digitaliseringen i helsetjenesten og legge til rette for å utnytte norske helsedata bedre.

– Norge har omfattende og verdifulle helsedata som er bygget opp over lang tid. Regjeringen ønsker å gjøre disse lettere tilgjengelig for forskere og andre som har behov for å analysere helsedata. Helseanalyseplattformen vil kutte ned på unødvendig byråkrati og tidstyver. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 131 millioner kroner, sier helseminister Bent Høie i en pressemelding om temaet.

Regjeringen vil også etablere et «standardisert språk», et kodeverk og terminologi i helse- og omsorgssektoren, for å bedre pasientsikkerhet og skape mer samhandling.

Til sist vil regjeringen øke bevilgningene til modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren og til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, grunndata og helseID.

Pressemeldingen om satsingen på e-helse kan du lese på regjeringens nettside.

Les mer om prioriteringer i budsjettforslaget for Helse og omsorgsdepartemente på side 25 i Statsbudsjettet 2020. 

Dobbelt opsjonsfordel for start-ups

Regjeringen vil utvide ordningen for gunstig skattemessig behandling av opsjoner i små oppstartsselskaper. Maksimal opsjonsfordel per ansatt dobles fra 500 000 kroner til en million kroner. Regjeringen foreslår også å utvide ordningen til å omfatte flere selskap.

I tillegg til at opsjonsfordelen dobles, økes maksimalt antall ansatte i selskap som kan være i ordningen fra 10 til 12. Det gjør at flere små selskap kan benytte ordningen.

Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap ble innført fra 2018. Under denne ordningen kan ansatte få opsjoner som gir rett til å kjøpe aksjer i selskapet til en fastsatt pris. Ordningen innebærer blant annet at skatteplikten på opsjonene utsettes salg av aksjene kjøpt ved hjelp av opsjonene. Denne skatteutsettelsen er begrenset til en maksimal opsjonsfordel, som nå foreslås doblet.

Utvidelsene må godkjennes av ESA før de kan tre i kraft. Regjeringen opplyser at den jobber for at endringene vil bli godkjent før nyttår, slik at de kan gjelde fra 1. januar 2020.

Flere relevante temaer i Statsbudsjettet

  • Skattefunn: Regjeringen foreslår endringer i Skattefunn-ordningen som skal stimulere næringslivet til å investere enda mer i forskning og utvikling (FoU). Forslagene øker den årlige Skattefunn-støtten med 150 millioner kroner fra 2020. Samtidig foreslår regjeringen flere tiltak som gir bedre kontroll med ordningen. Les mer om skattefunnforslaget på regjeringens nettside.  
  • Protonsenter: 26 millioner foreslås til protonsenter i 2020.
  • Fastlegene: Regjeringen foreslår å bruke om lag 350 millioner kroner til å styrke og videreutvikle fastlegeordningen. De varsler flere tiltak for å styrke ordningen i en handlingsplan som skal komme våren 2020.
  • Legespesialisering: Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til allmennleger i spesialisering (ALIS)-kontor i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar. Tilskuddet gis for å bistå kommuner i regionen til å planlegge, etablere, inngå og følge opp ALIS-avtaler.
  • Statsbudsjettet 2020 er på 1 414,6 milliarder kroner. Staten forventer å tjene 245 milliarder kroner på olje– og gassvirksomheten til neste år.
  • Du kan fordype deg i Statsbudsjettet 2020 på regjeringens temaside.

Sign up to OCC monthly newsletter