Rapportens forsidebilde illustrerer produksjon. Foto: Menon Economics

Ny rapport: stort potensial for eksport av helseindustri

/in , , , /by

Close-up of brown glass bottle filling at production line.Foto: Menon Economics

Helseindustrien er en av Norges største eksportnæringer, med nesten 26 milliarder kroner i eksportinntekter i 2020. Med riktige rammebetingelser kan helsenæringen bli en betydelig eksportnæring for Norge. ­Det viser en ny rapport.

Rapporten “Strategier for økt produksjon og eksport av norsk helseindustri” er klar i sine anbefalinger: Det er fire nøkkeltiltak som norske myndigheter og helseindustrien sammen må sette i verk for at flere selskaper skal kunne produsere i Norge og øke eksporten. Disse tiltakene er:

  1. Gjøre kliniske studier mer attraktive
  2. Styrke hjemmemarkedet
  3. Bedre tilgang på nødvendig kompetanse
  4. Avlaste risikoen ved å investere i produksjon

Her kan du lese den nye rapporten.

Rapporten ble lansert digitalt 19. mai 2021.

Opptak av lanseringen kan du se her.

Utvikler kunnskapsgrunnlag

Rapporten er et samarbeid mellom flere aktører som jobber for norske bedrifter og oppstartsselskaper.

 

Logosky som viser aktørene bak rapporten: Aleap, Eksportkreditt Norge, Innovasjon Norge, Inven2, Legemiddelindustrien (LMI), LO, NHO, Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, Oslo Cancer Cluster, Siva og The Life Science Cluster.

Bak rapporten står Aleap, Eksportkreditt Norge, Innovasjon Norge, Inven2, Legemiddelindustrien (LMI), LO, NHO, Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, Oslo Cancer Cluster, Siva og The Life Science Cluster.

 

– Sammen ønsker vi å utvikle et kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle og skalere norsk helsenæring for økt eksport. Dette grunnlaget har vi samlet i seks år, gjennom rapporter om Helsenæringens verdi av Menon Economics, sier Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

Tidligere artikler om rapporter i denne serien:

Eksportutfordringen

Norsk helseindustri hadde en samlet omsetning på 53,6 milliarder kroner i 2019. De siste ti årene har næringen hatt en vekst på over 90 prosent. Denne veksten er betydelig høyere enn for norsk privat næringsliv i samme periode.

Bransjene i helseindustrien er i rapporten delt inn i digital helse, legemidler og medisinsk utstyr. De møter liknende utfordringer i utlandet.

Bedriftene har svart på hva som begrenser mulighetene for å øke inntektene fra eksportmarkedene.

– Det oppsummerende svaret er markedsapparat – i form av representasjon  og et distribusjons- og salgsapparat i et internasjonalt marked, forklarte Erik Jakobsen fra Menon Economics under lanseringen.

Virkemidler for særegne behov

Rapporten viser at virkemiddelapparatets ordninger ikke er utformet og tilpasset helseindustriens behov.

Få virkemidler er tiltenkt skalering, som for eksempel støtte til investeringer i produksjonskapasitet, kompetanse eller markedsapparat. Rapporten viser også at virkemidlene for eksport er begrenset.

– Det vi vet, er at vi må snu virkemiddelapparatene våre og gjøre dem mer fokusert på ulike næringer som trenger ulikt virkemiddelapparat, sa Trine Skei Grande (V) under lanseringen av rapporten.

Skei Grande har jobbet med næringsspørsmål i Stortinget i en årrekke, og sitter nå i Utenrikskomiteen.

Fordeler og ulemper i Norge

Rapporten viser at norske bedrifter i helseindustrien med produksjon i Norge samlet sett har hatt en høyere omsetningsvekst de siste ti årene enn bedrifter som ikke har hatt produksjon i Norge.

God kvalitet og godt samarbeid med forskningsinstitusjoner er et viktig fortrinn som bedriftene med produksjon i Norge trekker fram. De viser også til klyngene som en fordel med å produsere i Norge.

– Klyngene sitter på kompetansen og nettverkene og bør brukes i større grad for å øke eksport, sa Erik Jakobsen.

Utfordringene ved å legge produksjon av helseindustri til Norge, er høyt kostnadsnivå, et svakt hjemmemarked og fravær av offentlige ordninger for å finansiere risikoavlastning ved utvikling og bygging av produksjonsanlegg.

– Å stimulere hjemmemarkedet styrker konkurransekraft i eksportmarkeder og øker tilgangen på risikokapital, sa Erik Jakobsen.

Rapporten foreslår hvordan flere selskaper skal kunne produsere i Norge og øke eksporten.

Ett av disse forslagene er å øke bevilgninger til Norsk katapult for å sikre nye utlysninger – og få minst ett helserelatert katapultsenter inn i ordningen.

Resten av forslagene i rapporten kan du lese her.

Bildet viser forsiden av rapporten om helseindustrien med medisinglassflasker i produksjon.

 

 

Torbjørn Furuseth is the Chief Financial Officer of Targovax, a Norwegian company developing oncolytic viruses against cancer. Photo: Targovax

Targovax releases 12-month clinical data

/in , /by

Our member Targovax has released 12-month data from the company’s clinical study of the oncolytic virus ONCOS-102 in patients with malignant pleural mesothelioma.

Targovax is a member of Oslo Cancer Cluster that develops oncolytic viruses to treat solid cancer tumours. The company’s lead product is called ONCOS-102 and has been engineered to selectively infect cancer cells and activate the immune system to fight cancer.

An oncolytic virus is a virus that preferentially infects and kills cancer cells.

The oncolytic virus ONCOS-102 is currently being tested in a phase I/II clinical trial with the aim to establish its safety and efficacy. ONCOS-102 is tested in combination with the standard-of-care chemotherapy on patients with mesothelioma.

The company released 12-month data from the clinical trial this week, which powerfully demonstrate a broad immune activation linked to clinical benefit.

Watch the presentation with Magnus Jäderberg, Chief Medical Officer at Targovax:

What is mesothelioma?

Malignant mesothelioma is a type of cancer that occurs in the thin layer of tissue that covers the majority of your internal organs (mesothelium). Mesothelioma is an aggressive and deadly form of cancer.

Mesothelioma is a difficult cancer disease to diagnose and treat. Only 10% of all patients are eligible for surgery. Many of the remaining patients receive chemotherapy. Radiotherapy may be used in some cases for palliative reasons. There have been no new break-through treatments with any significant impact during the last 15 years.

Immunotherapy has started to make an inroad on the disease. There are a couple of checkpoint inhibitor trials for patients with second-line disease. For patients with first-line disease, there are currently no immunotherapy options.

Checkpoint inhibitor therapy is a form of cancer immunotherapy, a type of therapy that uses substances to stimulate or suppress the immune system to help the body fight cancer.

The 12-month data

Targovax has presented data from the company’s phase I/II trial focusing on safety on combining ONCOS-102 with chemotherapy. They have looked at both first-line and second-line patients being treated with standard-of-care chemotherapy in combination with ONCOS-12.

The study includes a control group of 11 patients who have received chemotherapy only and an experimental group of 14 patients who received the combination of chemotherapy and ONCOS-102.

The 12-month results show that ONCOS-102 drives broad and powerful immune activation across key parameters, including innate immune responses, adaptive immune responses and remodelling of the tumour microenvironment.

The tumor microenvironment has profound impacts on cancer progression and remodelling of the tumour microenvironment has emerged as a strategy to facilitate cancer therapy.

The analysed genes show that there is a clear difference in ONCOS-102-induced immune activation compared to chemotherapy only. The genes also show there is a clear association between the powerful immune activation and improved clinical outcome.

The data shows that ONCOS-102 drives the infiltration of CD8+ T cells into the tumour, which is associated with better outcomes.

Targovax now plans to continue the clinical study for first-line patients. The company sees a strong rationale for combining ONCOS-102 with checkpoint inhibitor and standard-of-care chemotherapy.

On Tuesday, Targovax also revealed they will collaborate with our member pharmaceutical company MSD (known as Merck in the US) to evaluate the immunotherapy drug Keytruda in combination with ONCOS-102.

Find out more …

Thermo Fisher Scientific Norway was one of many stops during the guided tours through Oslo Cancer Cluster Innovation Park for students of Ullern Upper Secondary School.

A peak into the cancer research world

/in , , , /by

ThermoFisher Scientific Norway lectures students at Ullern

Ullern Upper Secondary School is unique, because it shares its building with world-class cancer researchers. Last month, all new Ullern students got to experience this first-hand.

This year’s School Collaboration Days in Oslo Cancer Cluster Innovation Park were held right before the autumn holiday. All the first-year classes at Ullern Upper Secondary School were given a guided tour around the Innovation Park to get to know the companies that they share their everyday lives with.

The purpose of the School Collaboration Days is to give the first-year students at Ullern Upper Secondary School an understanding of what the different companies in the Innovation Park and departments of Oslo University Hospital do.

The common denominator for all of them is cancer and many are developing new cancer treatments. While the Cancer Registry of Norway are collecting statistics and doing cancer research, Sykehusapotekene (Southern and Eastern Norway Pharmaceutical Trust) produce chemotherapy and antibodies for patients that are admitted to The Norwegian Radium Hospital and the Department of Pathology (Oslo University Hospital) gives the cancer patients their diagnoses.

 

IN PICTURES

The student guided tours of Oslo Cancer Cluster Innovation Park

Jonas Einarsson lecturing to students at Ullern

True to tradition, Jónas Einarsson, CEO of the evergreen fund Radforsk, opened the School Collaboration Days in Kaare Norum auditorium with a common lecture. In this image, Einarsson is talking about the development of the Montebello area, which Oslo Cancer Cluster Innovation Park is a part of. The first Radium Hospital was opened in 1932 and the following year Ullern School was moved from Bestum to the same place that houses Oslo Cancer Cluster Innovation Park today.

 

Kreftregisteret lecturing to students at Ullern.

Elisabeth Jakobsen, Head of Communications of the Cancer Registry of Norway, tells the first year students about what they do and the risk factors for developing cancer. Also, she asked the students several questions about how to regulate the sales of tobacco, e-cigarettes and many other things.

 

Thor Audun Saga is the CEO of Syklotronsenteret (“the Norwegian medical cyclotron centre”). He told the students about what they do, what a cyclotron is and how they use cyclotrons to develop cancer diagnostics.

 

ThermoFisher Scientific Norway lectures students at Ullern

The management of Thermo Fisher Scientific Norway are also housed in the Oslo Cancer Cluster Innovation Park. They told the students about the Norwegian invention called “Ugelstadkulene”. This is both the starting point for million of diagnostic tests across the world and revolutionary (CAR T) cancer treatments, 45 years after they were invented.

 

Students guided through the Oslo Cancer Cluster Incubator Laboratory

The tour was ended with a walk through the laboratory of the Oslo Cancer Cluster Incubator. The students were given an inside look at the work done and instruments used by the cancer researchers in the lab. This area is only one or two floors above their regular class rooms. The student could see first-hand the opportunities there are in pursuing a career in research, entrepreneurship and innovation.

Mandag 7. oktober la finansminister Siv Jensen (til høyre) fram nasjonalbudsjettet og et forslag til Stortinget om statsbudsjett for 2020. Foto: Stortinget

Mer til e-helse og sykehus

/in , , , /by

Mandag 7. oktober la finansminister Siv Jensen (til venstre) fram nasjonalbudsjettet og et forslag til Stortinget om statsbudsjett for 2020. Foto: Stortinget

I Statsbudsjettet 2020 foreslår regjeringen flere temaer som er relevante for Oslo Cancer Cluster, blant annet å øke investeringer i e-helseløsninger, satse mer på sykehusene og utvide opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap. Men det står lite konkret om kreft.

– Helse og omsorg har stor plass i budsjettet også til neste år, sa finansminister Siv Jensen i finanstalen hun leverte fra Stortingets talerstol 7. oktober 2019.

Jensen ramset deretter opp satsingsområdene som regjeringen har på helse i Statsbudsjettet 2020:

  • mer moderne sykehus med ny teknologi og nye behandlingsformer, flere fastleger og legespesialister
  • oppfylle opptrappingsplanen for rusfeltet 
  • kortere ventetid for pasienter ved sykehusene
  • bedre omsorgstjenester

Du kan lese hele finanstalen på regjeringens nettside.

Lite konkret om kreft

Statsbudsjettet 2020 nevner lite konkret om kreft, faktisk bare to punkter.

  1. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til nasjonalt screeningprogram for tarmkreft med 24,7 millioner kroner i 2020. Det blir en samlet bevilgning på om lag 97 millioner kroner.
  2. Radiumhospitalet skal videreutvikles som et spesialisert kreftsykehus. Dette nevnes i omtalen av den planlagte sykehusomleggingen i Oslo.

Kliniske studier nevnes ikke spesifikt i Statsbudsjettet 2020.

100 millioner til Gaustad og Aker

Regjeringen foreslår at 100 millioner kroner går til nye sykehus på Aker og Gaustad i Oslo. Samtidig foreslås en låneramme på 29,1 milliarder kroner til prosjektet. Det skal legge til rette for at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus kan gå i gang med prosjektering og bygging av et nytt, stort akuttsykehus på Aker og et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad.

I tillegg foreslås en lånebevilgning til universitetsarealer ved det nye sykehuset i Stavanger.

Satsing på e-helse

Regjeringen foreslår et løft for den nasjonale e-helseutviklingen, med 373 millioner kroner. Dette skal få opp tempoet på digitaliseringen i helsetjenesten og legge til rette for å utnytte norske helsedata bedre.

– Norge har omfattende og verdifulle helsedata som er bygget opp over lang tid. Regjeringen ønsker å gjøre disse lettere tilgjengelig for forskere og andre som har behov for å analysere helsedata. Helseanalyseplattformen vil kutte ned på unødvendig byråkrati og tidstyver. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 131 millioner kroner, sier helseminister Bent Høie i en pressemelding om temaet.

Regjeringen vil også etablere et «standardisert språk», et kodeverk og terminologi i helse- og omsorgssektoren, for å bedre pasientsikkerhet og skape mer samhandling.

Til sist vil regjeringen øke bevilgningene til modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren og til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, grunndata og helseID.

Pressemeldingen om satsingen på e-helse kan du lese på regjeringens nettside.

Les mer om prioriteringer i budsjettforslaget for Helse og omsorgsdepartemente på side 25 i Statsbudsjettet 2020. 

Dobbelt opsjonsfordel for start-ups

Regjeringen vil utvide ordningen for gunstig skattemessig behandling av opsjoner i små oppstartsselskaper. Maksimal opsjonsfordel per ansatt dobles fra 500 000 kroner til en million kroner. Regjeringen foreslår også å utvide ordningen til å omfatte flere selskap.

I tillegg til at opsjonsfordelen dobles, økes maksimalt antall ansatte i selskap som kan være i ordningen fra 10 til 12. Det gjør at flere små selskap kan benytte ordningen.

Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap ble innført fra 2018. Under denne ordningen kan ansatte få opsjoner som gir rett til å kjøpe aksjer i selskapet til en fastsatt pris. Ordningen innebærer blant annet at skatteplikten på opsjonene utsettes salg av aksjene kjøpt ved hjelp av opsjonene. Denne skatteutsettelsen er begrenset til en maksimal opsjonsfordel, som nå foreslås doblet.

Utvidelsene må godkjennes av ESA før de kan tre i kraft. Regjeringen opplyser at den jobber for at endringene vil bli godkjent før nyttår, slik at de kan gjelde fra 1. januar 2020.

Flere relevante temaer i Statsbudsjettet

  • Skattefunn: Regjeringen foreslår endringer i Skattefunn-ordningen som skal stimulere næringslivet til å investere enda mer i forskning og utvikling (FoU). Forslagene øker den årlige Skattefunn-støtten med 150 millioner kroner fra 2020. Samtidig foreslår regjeringen flere tiltak som gir bedre kontroll med ordningen. Les mer om skattefunnforslaget på regjeringens nettside.  
  • Protonsenter: 26 millioner foreslås til protonsenter i 2020.
  • Fastlegene: Regjeringen foreslår å bruke om lag 350 millioner kroner til å styrke og videreutvikle fastlegeordningen. De varsler flere tiltak for å styrke ordningen i en handlingsplan som skal komme våren 2020.
  • Legespesialisering: Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til allmennleger i spesialisering (ALIS)-kontor i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar. Tilskuddet gis for å bistå kommuner i regionen til å planlegge, etablere, inngå og følge opp ALIS-avtaler.
  • Statsbudsjettet 2020 er på 1 414,6 milliarder kroner. Staten forventer å tjene 245 milliarder kroner på olje– og gassvirksomheten til neste år.
  • Du kan fordype deg i Statsbudsjettet 2020 på regjeringens temaside.

Sign up to OCC monthly newsletter