Bo Terning Hansen, Karl-Arne Johannessen, Sara Underland Mjelva, Ketil Widerberg and Peeter Padrik participated in the discussion about cancer screening and home testing at Oslo Cancer Cluster. Photo: Margit Selsjord/Oslo Cancer Cluster

Home testing to improve cancer prevention

Can home tests engage more people in cancer screening and save more lives?

“In Norway, 70% of all women are participating in the cervical cancer screening programme, which means 30% are not. Our goal is to include all and we need to get more women to participate,” said Sara Underland Mjelva, Leader of the Section for Prevention at the Norwegian Cancer Society.

This comment was made in a discussion about home testing during the webinar Results from the AnteNOR project: Norway’s way towards precision prevention at Oslo Cancer Cluster Innovation Park last week.

Reaching women at home

Home testing for HPV has been tested recently in Norway in a randomized clinical trial, led by Bo Terning Hansen, Senior Researcher at The Norwegian Institute of Public Health. The trial addressed women who hadn’t been screened for at least ten years.

“We found a huge difference in participation between the three control arms. Of those that just got the reminder letter, only 4% participated. While of those that received the test, 28% participated. That difference translates into a public health gain. We also found a huge difference in the diagnostic yield between the three arms,” explained Hansen.

This self-sampling device is now distributed by the Norwegian Cancer Registry and available in all GP offices in Norway. But what about other home tests?

Who pays for equal access?

Karl-Arne Johannessen, representing Tigeni, a company that offers home testing for cholesterol, long-term blood sugar, vitamins, and minerals, argued there are not enough financing solutions in Norway for home tests:

“If you go to the laboratory to take a test, the public healthcare pays for it, but there should also be public payment for the home tests in the future. It should be paid by the public if a doctor has asked you to take the test.”

Hansen agreed with Johannessen: “One thing is to get the tests funded, so everyone has equal access to them – that is the number one priority. There are also differences in ‘health literacy’ that you need to be aware of so you can compensate for that.”

“As a doctor myself, I support equal access to healthcare services. My experience is that currently public payers or healthcare organisations are quite conservative and cervical cancer is a good example. If we have a problem to engage individuals in preventive services, then home-based testing creates a more efficient additional option,” added Peeter Padrik, CEO of Antegenes, an Estonian healthcare company that develops PRS tests.

Predicting breast cancer

A PRS test is another kind of self-sampling device making headway in cancer screening. They are based on a technology called Polygenic Risk Score, which can provide a measure of someone’s personal risk to develop a disease. The Estonian-Norwegian collaboration project AnteNOR has for the last three years explored how to use these tests to improve prevention and early detection of breast cancer in Norway.

Peeter Padrik, CEO of Antegenes. Photo: Margit Selsjord/Oslo Cancer Cluster.

“The problem we are addressing is breast cancer, the most common cancer among women in Norway, Europe and worldwide. If we detect breast cancer as early as possible, then the treatment is very efficient,” said Padrik.

The breast cancer screening programme in Norway is for women aged 50-69, but 17% of breast cancer cases are among women younger than 50. It would not be reasonable to screen all women, so the challenge is to identify the younger women at risk.

Identifying genetic risk

“The genetic susceptibility is a very strong associated factor to those who develop breast cancer,” said Eivind Hovig, Professor at the Department of Bioinformatics at the University of Oslo. Hovig has published a study looking at how a combination of genetic markers indicate Norwegian women’s personal risk of developing breast cancer.

Eivind Hovig, Professor at the Department of Bioinformatics at the University of Oslo. Photo: Margit Selsjord/Oslo Cancer Cluster.

“Polygenic risk score is becoming a complementary instrument for risk stratification for various cancers. We find indeed that we can identify that there are individuals that have high risk to develop breast cancer,” Hovig added.

The potential of PRS as a tool for risk-based mammography screening was also explored in a clinical pilot as part of the AnteNOR project. In total, 80 women aged 40-50 years took the PRS test to find out their personal risk of developing breast cancer.

Tone Hovda, senior radiologist at Vestre Viken. Photo: Margit Seljord/Oslo Cancer Cluster

“40 women were recommended to participate in BreastScreen Norway. 39 women were recommended to start mammography every second year before the age of 50. Among them, six were recommended to start annual mammography later on. One woman was recommended to start annual mammography from now on,” said Tone Hovda, senior radiologist at Vestre Viken and lead investigator for the clinical pilot.

Of European importance

Genetic tests are also a political priority on the EU level, as early detection and diagnosis are now possible for an increasing number of cancers with underlying heritable genetic risk.

There is now a call for “Accessible and affordable tests to advance early detection of heritable cancers in the European regions”. The budget includes 10-12 million euros per proposal and the submission deadline is 18 September. 2024

Sofia Anderholm Strand, Senior Adviser at the Research Council of Norway, presented the call: “They stress the need to validate easy-to-use, affordable and accessible genetic tests for early detection of cancer.”


A special thank you to all AnteNOR project partners for their contributions.


The AnteNOR project has been funded by:


The post Home testing to improve cancer prevention first appeared on Oslo Cancer Cluster.

Klyngelederne foran Stortinget før høringen (fra venstre): Ketil Widerberg, Oslo Cancer Cluster, Hanne Mette Dyrlie Kristensen, The Life Science Cluster, og Arild Kristensen, Norwegian Smart Care Cluster. Den siste klyngelederen, Lena Nymo Helli i Norway Health Tech, var ikke til stede. Foto: Frode Strisland, SINTEF

Sammen om superklynge

Oslo Cancer Cluster

De fire helseklyngene gikk denne uka sammen om et høringsinnspill til Stortinget, der de foreslår å stå sammen om en superklynge innen helse.

English summary: The four health cluster leaders gave joint political input to the Norwegian parliament on 16 April 2024. They are suggesting to join forces for a supercluster in health. 

Høringen, som fant sted 16. april 2024, var om Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 (Meld. St. 9, 2023-2024) – Vår felles helsetjeneste. I innspillet skriver de: “Klyngene er godt posisjonert for å bidra med 530 medlemmer i hele Norge; bedrifter, kommuner, helseforetak, brukerorganisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og investorer.”

Hele høringsinnspillet kan leses på Stortingets nettsider.


De fire nasjonale helseklyngene er Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, The Life Science Cluster og Oslo Cancer Cluster.

Klyngelederne sa i høringen at de mener at Stortinget i sin innstilling til Nasjonal helse- og samordningsplan bør ha med følgende: Stortinget ber regjeringen legge opp til en videre, langsiktig og forsterket finansiering som sikrer at en superklynge innen helse kan gi et bedre og mer samordnet bidrag til helsetjenestene og helseindustrien i Norge.

– Helseklyngene samarbeider i dag om de store problemstillingene innen helsenæring, som finansiering, eksport og digitalisering. Med et superklyngesamarbeid kan vi ta dette til neste nivå, og samtidig fokusere på å videreutvikle det unike innovasjonspotensialet i Oslo Cancer Cluster, sier Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

Verdiene de kan skape

Klyngene har sammen med Menon Economics utformet et dokument som går i dybden på verdiene de kan skape. Her kommer det blant annet fram at “helseindustrien bidrar til økt kvalitet i helsevesenet gjennom innovasjon, teknologi og nye metoder, og til reduserte utgifter til helse og omsorg ved å øke produktiviteten, forhindre sykdom eller redusere behovet for kostbar innleggelse. Økt kvalitet og produktivitet i helsevesenet er ekstremt viktig for Norge, fordi det allerede jobber 390 000 personer i helsevesenet, og fordi SSBs prognoser tilsier at antallet vil øke 760 000 personer i 2060 hvis vi ikke lykkes med å øke produktiviteten.”

Videre står det om klyngene at:

“Medlemmene i de fire klyngene er lokalisert over hele landet og dekker hele verdikjeden fra forskning, via produksjon av legemidler, medisinsk utstyr og e-helseprodukter, til helse- og omsorgstjenester – innenfor alle større sykdomsgrupper. Klyngeorganisasjonene er verktøy for medlemmenes felles behov; de er kollektive handlingsagenter.”

Her kan du lese hele Menon-dokumentet om Helseklyngenes rolle og verdiskapingsbidrag.

Ønsker offentlig-privat finansiering

I høringsinnspillet til Stortinget skriver klyngelederne:

“Våre møteplasser skaper koblinger og bygger tillit, vi sørger for infrastruktur og utstyr for testing og utvikling og gjør bedriftene rustet til å svare på både nasjonale og internasjonale behov, og derigjennom også bygge eksportindustri. Mange av bedriftene er allerede tett koblet på globale markeder, og vår jobb er også å skape flere gjennombrudd for norsk eksport. Potensialet er stort, og med riktig finansiering vil dette arbeidet kunne gjøres med større hastighet og i større omfang enn det som gjøres i dag. Resultatet vil være flere gode løsninger.”

Det felles utgangspunktet for et superklyngesamarbeid er fire modne klynger innen helseteknologi og livsvitenskap, som gjennom nærmere to tiår har produsert resultater gjennom nye løsninger til helse-Norge, og mer eksport og nye arbeidsplasser i industrien. Klyngene er i høringsinnspillet også enige om en levedyktig videre finansiering:

“Vårt neste steg handler om samordnet innsats for mer effektivt å bidra for våre medlemmer basert på den dybdeinnsikten og spesialiseringen vi har faglig, teknologisk og inn mot ulike sektorområder. Skal vi lykkes, må det fortsatt være et forpliktende offentlig og privat samarbeid, også når det gjelder finansiering. Det vil i praksis si at vår finansiering bør komme 50% fra offentlige og 50% fra privat.”

Her kan du se opptak fra høringen i Helse- og omsorgskomiteen 16. april 2024. 

The post Sammen om superklynge first appeared on Oslo Cancer Cluster.

Results from breast cancer screening pilot

A clinical pilot for personalised risk-based breast cancer screening has been conducted as part of the AnteNOR project. Here are some of the results.

The pilot study that was part of the AnteNOR research project investigated the use of a genetic test assessing the participants’ polygenic risk score (PRS) for breast cancer in tailoring a more personalised mammographic screening. Further, women’s experiences with the test were explored.

“In total, 80 women aged 40-50 years were included in the pilot study. They were recruited among women referred for clinical mammography at the breast center in Vestre Viken in Norway”, said Tone Hovda, senior radiologist at Vestre Viken Hospital Trust, where the study was conducted.

AnteNOR has investigated how it will be possible to implement a more personalised screening programme for breast cancer in Norway, based on the individual’s genetic risk for disease.

Women with a prior diagnosis of breast cancer or premalignant breast disease were excluded, as were women who had already been through genetic counselling and testing due to family cancer history.

The participants submitted saliva samples that were sent to the project partner Antegenes in Estonia for DNA sequencing and calculation of the polygenic risk score using the AnteBC test developed by Antegenes.

Screening recommendations

The participants were then recommended for future mammographic screening based on the results of the PRS test. The participant’s 10-year breast cancer risk was assessed and compared to the 10-year breast cancer risk for average women of the same age.

Women with a 10-year risk lower to or equal to average were recommended to participate in the national mammography screening program, BreastScreen Norway, inviting women aged 50-69 to biennial mammography. Women with a relative risk higher than average were recommended to start biennial mammographic screening at an earlier age than 50 years, based on what age the risk of an average 50-year-old woman was reached.

Women with a relative risk double as large as the average risk were recommended annual mammography from the age they reached a double risk compared to an average 50-year-old woman.

Half had a higher risk

In total, 51% had a relative risk for breast cancer based on the PRS-test that was higher than the average population of the same age. These participants were recommended to start mammography screening at an earlier age than 50. 12% had a relative risk double as large as the average risk.

27% were referred to the Oslo University Hospital for more extended genetic testing due to family cancer history.

Family cancer history

At inclusion, the participants answered a questionnaire addressing family cancer history. Medical geneticists at Oslo University Hospital evaluated this information, and participants fulfilling national criteria based on family cancer history were referred for further genetic counselling and testing for hereditary cancer, independent of the results of the PRS test.

What the women experienced

All participants were invited to answer a follow-up questionnaire 6-9 months after the PRS testing, exploring the women’s experiences.

“The vast majority felt it reassuring to get information about their future risk for breast cancer and agreed that they would probably follow the recommendations regarding mammography screening given based on the tests”, said Tone Hovda.

The participants were given written information about the test results and recommendations, and the majority agreed that this communication was satisfactory.

The pilot study provided important information for future studies exploring personalised risk-based breast cancer screening using the polygenic risk score as a measure for stratification.

“We plan to publish the results with more detailed analyses, also including breast density, as soon as possible in a peer-reviewed journal.

“Polygenic risk score is promising as part of a more risk-based personalised screening program for breast cancer. Other risk factors as breast density and family history should probably also be included. We definitely need larger prospective screening studies to gain further knowledge to move towards more personalised breast cancer screening rather than the current “one-size-fits-all” screening,” said Hovda.

Read more in this previous article about the clinical pilot.

Sign up for the upcoming seminar Results from the AnteNOR project: Norway’s way towards precision prevention

About AnteNOR

The project partners of AnteNOR are Oslo University Hospital, the University of Oslo, Vestre Viken Hospital Trust, Oslo Cancer Cluster and Antegenes. The project has received funding from the Norway Grants Green ICT programme and is finalized this year.

The clinical pilot has received approval from the regional ethics committee and is registered in the database

AnteNOR partner logos

The post Results from breast cancer screening pilot first appeared on Oslo Cancer Cluster.

Fra venstre: Thomas Axelsen, leder for samfunnspolitisk avdeling i Kreftforeningen, er moderator for panelet med politikere. Inger Noer (Venstre), Erlend Svardal Bøe (Høyre), Julianne Ofstad (FrP) og Marthe Scharning Lund (Arbeiderpartiet). Foto: Oslo Cancer Cluster

Har partiene en kreftpolitikk?

Under frokostmøtet Fremtidens kreftpolitikk kunne politikere fra fire av partiene på Stortinget diskutere om helsepolitikken deres er relevant for norske kreftpasienter.

Summary: During the breakfast seminar The Future of Cancer Politics four politicians discussed possible health- and cancer policies in their coming party programmes. The seminar was held in Norwegian.

Morgenen 9. april 2024 på Litteraturhuset i Oslo: Fire politikere fra går opp på scenen. De er Inger Noer (Venstre), Erlend Svardal Bøe (Høyre), Julianne Ofstad (FrP) og Marthe Scharning Lund (Arbeiderpartiet). I løpet av den neste timen skal de diskutere helsepolitikken sin for neste programperiode, men først tar de til orde for bedre samarbeid i egne rekker.

– Vi vet at flere vil få kreft og overleve kreft framover, og mye av kreftomsorgen er det kommunene som har ansvar for, så jeg er opptatt av at vi får et godt samspill mellom det som skjer nasjonalt, lokalt og regionalt, også politisk, sier Erlend Svardal Bøe, som er medlem i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for Høyre.

Julianne Ofstad har gått fra å jobbe med helsepolitikk i stortingsgruppa til FrP til å bli lokalpolitiker i Oslo (hun er varaordfører), og hun oppfordrer også politikerne til å jobbe bedre på tvers av lokale og nasjonale politiske fora.

– Vi må være flinkere til å jobbe på tvers av lokalpolitikerne og de nasjonale og ha en mer helhetlig tilnærming til helsefeletet enn bare å se på hva skjer i kommunene og hva skjer i spesialisthelsetjenesten, sier hun.


Under seminaret viste vi fire korte videoer om relevante temaer for kreftpolitkken. I den første videoen snakker Sara Mjelva, Seksjonsleder for forebygging i Kreftforeningen, om nettopp forebygging.

I videoen stiller Mjelva spørsmålet: Hvordan vil ditt parti bidra til å forebygge sykdom i tiden som kommer?

– Forebygging handler om så himla mye mer enn røykeslutt. Jeg har vært helsebyråd i Oslo, og det handler om å tenke bredere i forebyggingspolitikken, om gode nabolag, å gi folk kunnskap om egen helse, å få med innvandrerbefolkningen og skape nettverk. Folkehelse er kjempeviktig, vi kommer til å knekke om vi ikke tar større grep rundt dette, sier Marthe Scharning Lund, som er leder for bystyregruppa til Arbeiderpartiet i Oslo, og sitter i programkomiteen i Arbeiderpartiet.

– Det dreier seg ikke bare om å få folk til å trene og spise sunnere. Folkehelsebombene er fedme, og alkoholforbruket har økt med 60 prosent på 30 år, og rødt kjøtt har en stor betydning for et bredt spekter av kreftsykdommer. Vi må regulerere når det gjelder usunn mat, og vi må forebygge der vi ser at det faktisk virker, og da trenger vi god forskning på det, sier Inger Noer, som er fastlege i tillegg til at hun sitter i programkomiteen i Venstre.


Moderator Thomas Axelsen, leder for samfunnspolitisk avdeling i Kreftforeningen, stiller spørsmålet: Har partiene gjort seg noen tanker om diagnostisering av kreftpasienter?

– Tidligere behandlet man brystkreft med en cocktail av cytostatika, og håpet at noe hjalp, med enorme bivirkninger, og der vi er i dag, med diagnostisk og terapautisk skreddersøm, er enorme fremskritt, og det må vi bare heie på, og vi må bare finansiere det, sier Inger Noer, og legger til at selv om det er dyrt, er en økonomisk oppside at vi sparer masse penger på at folk blir friske raskere.

– Det koster penger å begynne å bruke noe, en kostnad som kanskje vil bli lavere etter hvert. Vi må være flinkere til å ta i bruk nye behandlinger raskere, sier Jualianne Ofstad, og legger til at vi bør se til land som er bedre på ta i bruk ny diagnostikk, og til Sverige, der de har satt seg som mål å utrydde livmorhalskreft ti år tidligere enn vi har her i Norge.

– Mer av kreftbehandlingen framover vil ha behov for mer spesialisering, som lymfekreft, og der vil jeg se til EU, der de har et Mission on Cancer som sier at innen 2030 skal 90 prosent av EUs kreftpasienter behandles i et comprehensive cancer center, sier Erlend Svardal Bøe, og legger til at det for Høyre blir viktig å bygge opp disse kreftsentrene i helseregionene i Norge.

– Jeg blir helt svimmel når folk snakker om CRISPR, men vi er langt unna å gjøre det tilgjengelig for folk, og likevel er det the sky is the limit, sier Marthe Scharning Lund, og referer til all ny teknologi som bedrer nettopp diagnostikk.

Kliniske studier

I den andre korte videoen snakker MSD Norges Hans Petter Strifeldt om behovet for kliniske studier.

Kan vi gjøre mer for å lykkes med kliniske studier?

Erlend Svardal Bøe var statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet da handlingsplanen for kliniske studier ble lagt fram for tre år siden, og han sier at selv om antallet kliniske studier i Norge går ned, bidrar kliniske studier like fullt til at pasientene får raskere tilgang til ny behandling. Han mener at politikerne bør se på en ny handlingsplan, men en annen ting er også viktig:

– Vi bør se på kulturen ute i sykehusene og hvor godt samarbeid vi klarer å ha med industrien og helsenæringen i årene framover.

Inger Noer er enig i at vi bør se på en ny plan for kliniske studier. Hun understreker også at vi må huske på at behandlinger har ulik effekt for menn og kvinner, og at vi derfor også bør se på kvinnehelsemeldingen i denne sammenhengen.

– En ny handlingsplan kunne vært bra for å ha et godt grunnlag, og vi må være konkurransedyktige på dette området. Vi vet at Norge ofte blir nedprioritert av helsenæringen, og det må vi sørge for fra politisk hold, at vi har et godt samarbeid med næringen, sier Julianne Ofstad.

– Vi har et byråkrati i Norge som bruker veldig langt tid på å gi godkjenning for en del utprøvinger, og der har vi en vei å gå, legger Erlend Svardal Bøe til.

Kreftbiobank og helsenæring

I den tredje videoen spiller Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, noen næringspolitiske baller over til politikerne, og en om kreftbiobank.

Trenger vi en kreftbiobank?

– Ja, det tror jeg at vi gjør, sier Erlend Svardal Bøe, og legger til at vi må tiltrekke oss kompetansen hjem til Norge, men også skape et bedre hjemmemarked for å utvikle mer helsenæring i landet vårt.

– Hvordan får vi gjort det?, spør Thomas Axelsen.

– Jeg mener det handler om katapult, som vi ikke har hatt på helse, og nå får vi det. Hvordan får vi ideene bedre i system, svarer Bøe.

– Og skal det komme en katapult på helse, kan den godt komme her i Oslo, sier Marthe Scharning Lund, og legger til at det går an å ha fullt fokus på å etablere helsenæring, få ting på marked, og der har vi et godt utgangspunkt i Oslo.

Julianne Ofstad er enig, og understreker at vi da må legge enda mer til rette for bedre offentlig-privat samarbeid.

– Jeg opplever noen ganger at man har en grunnleggende mistillit til hverandre, og det legger ikke et godt grunnalg for samarbeid, sier hun.

– Det at vi prøver å skape innovasjon og næring ut av forskningsresultater er en kjempegod idé! Det er enormt kapitalkrevende, men det må være mulig, sier Inger Noer, og understreker at Venstre er et parti som hele tida har lagt til rette for gündere.

– Og det kan vel få plass i disse partiprogrammene, håper vi, sier moderator Thomas Axelsen.


I den siste videoen presenterer Erland Skogli fra Menon Economics et samfunnsøkonomisk perspektiv på kreft og teknologi. Teknologikomponenten er en mye større del av totalbudsjettet i forsvaret enn i helsesektoren, og skal vi løse helsepersonellkrisen, må vi også ha en økt satsing på teknologi i helse.

Vi går tom for folk før vi går tom for penger, sa Helsepersonellkommisjonen. Har vi tilstrekkelig kriseforståelse for dette i dag?

– Da jeg ble helsebyråd sov jeg nesten ikke om natta da jeg tenkte på hvordan dette skulle gå. Det handler om å bruke penger på dem vi allerede har, gi dem bedre kompetanse og lyst til tå bli i tjenesten, og om bruk av ny teknologi som frigir tid, det handler egentlig om å jobbe på andre måter, sier Marthe Scharning Lund.

– Det er en krise som er her. Vi må se på om tiltak gir en klinisk relevant merverdi for pasienten eller ikke. Vi må slutte med ting som ikke hjelper, avslutter sier Inger Noer.

– Helsevesenet vårt er også en del av totalforsvaret, og funker ikke helsevesenet, kolapser vi fort i en krigssituasjon, for eksempel, sier Julianne Ofstad til slutt.

Velkommen i Arendal

Seminaret Fremtidens kreftpolitikk er del av møteserien Fremtidens kreftbehandling, som i år arrangeres av Kreftforeningen, Janssen, MSD, AstraZeneca og Oslo Cancer Cluster.

Neste frokostseminar i denne møteserien finner sted tirsdag 13. august 2024 under Arendalsuka. Det er også gratis og åpent for alle, og det vil bli strømmet.

Gikk du glipp av frokostseminaret Fremtidens kreftpolitikk 9. april på Litteraturhuset? Du kan se hele seminaret i opptak på Oslo Cancer Clusters YouTube-kanal.

The post Har partiene en kreftpolitikk? first appeared on Oslo Cancer Cluster.