The Health Industry Is On the Rise

For the third year running, Menon Economics presented a report on “The Value of the Norwegian Health Industry”. The conclusion: Both the industry and exports are growing substantially. We see an increase in export income, research and innovation levels.

The report was launched at “Næringslivets Hus”, the home of NHO, and gathered a full house with people from the industry, public sector, press and the political sphere present.

Indications Verified: The health Industry is Growing
The report showed that export income is increasing and are estimated at 23.5 billion NOK, an estimate that is viewed as conservative. The report also finds an increase in private funds for research. In 2017, research and development funds originating from the private sector was in total 2.6 billion NOK.

In addition, the report notes an increase in start-up companies and innovation levels, but emphasizes a lack of available funds to realize projects in vulnerable phases.

The report’s main focus is the industry’s value contribution, which means contribution to BNP, jobs creation and tax income. However, in social economic terms, the report claims at present that as a benefit for society, the health industry is more important for the population and healthcare sector as a whole, rather than for economic growth alone.

Read the report. Download it here. (In Norwegian)

Can Help With White Paper
State Secretary Magnus Thue visited the launch of the report and talked about the upcoming White Paper on the Health Industry.

— Being healthy is a priced asset both for the individual and the society as a whole. This government prioritizes health and we want to create good working conditions for the industry.

And he added: – We will use this report as a backdrop when we are working on our White Paper.

We Have to Use Our Strengths
General Manager of Oslo Cancer Cluster Ketil Widerberg, is also happy for the report and that the health industry is on the rise.

— It means more and better treatment for people who need it!

However, he emphasized the importance of realizing that the health industry business is a global competition.

— This is an international competition and if we are to succeed, we have to succeed internationally! We need to use our strengths to position ourselves: That means putting our health data from our health registries to good use! This will prove beneficial both for industry and patient.

Behind the report is a consortium of contributors to the Norwegian Health Industry: NHO, Abelia, NHO Service, Oslo Cancer Cluster, Norwegian Smart Care Cluster, Inven2, The pharmaceutical Industry (LMI), Innovation Norway, The Norwegian Science Council, SIVA and Norway Health Tech.

Kommentar: Jeg deler, altså arbeider jeg

Kommentaren stod på trykk i Finansavisen 26.02.2018 og er skrevet av Ketil Widerberg, leder i Oslo Cancer Cluster og Nard Schreurs, direktør e-helse i IKT-Norge.

Vi må snakke om hvordan vi skal forvalte våre helsedata før det er for sent.

På jobb får vi betalt for det vi deler og gir av tid, kreativitet eller kompetanse. Hva med alle data vi deler?

Da internettet og senere smarttelefonene kom, valgte de fleste å gi sine data gratis til tjenestetilbyderne i bytte mot nye tjenester. Google vet hva vi søker på. Selskapets søkealgoritmer er enestående og hjelper oss å finne frem i den uoverkommelige informasjonsjungelen. Google får mye data om oss, og det tjener de gode penger på. Det samme gjør Facebook, banker og butikker. De tjener gode penger på data som vi gir fra oss gratis.

Så langt har det vært forbrukerdata som vi selv velger å gi bort. Nå står vi foran en ny bølge digitalisering der helsedata slippes fri. Apper måler vårt blodtrykk og våre bevegelser. I Storbritannia har myndighetene frigitt tilgang til genetiske data fra en halv million mennesker. Formålet er å utvikle bedre tjenester og skaffe forskning som kan gi oss alle bedre helse.

Er “forbrukermodellen” der vi gir dataene gratis fra oss den beste måten å håndtere dette? Eller finnes det måter vi som innbyggere og som samfunn kan oppnå høyere verdiskaping og bedre helse?

Enkelt sagt er det tre modeller som utpeker seg. La oss presentere dem kort, uten å gå nærmere inn på viktige dimensjoner som personvern og samtykke.

Første modell er fri bruk av data, som i forbrukermodellen. Helsedata frigjøres for alle som ønsker å drive innovasjon, uansett hvor de kommer fra, og i utgangspunktet også uansett hvilket mål de måtte ha. Litt som vi har gjort med kart, GPS, eller værdata. Fordelen med denne modellen er innovasjon som bidrar til et bedre samfunn og økonomisk virksomhet. Vi gir fra oss data for å få bedre tjenester. Ulempen er at det ikke er gitt at verdiskapningen skjer i Norge eller at verdien tilfaller de som gir fra seg data.

Andre modell er å låse inn dataene og be om en gjenytelse for å få bruke dem. Det kan være penger, lisens eller krav at dataene er knyttet til norske virksomheter. Fordelen er at globale teknologi- og pharmaselskaper skal dele verdien våre helsedata representerer. Ulempen er at selv om det ikke er feil at man skal dele verdien, vil modellen i praksis sannsynligvis ikke fungere. Det er få eksempler der innelåste data økonomisk kan konkurrere med frie data.

I den tredje modellen fungerer data som arbeid. Fordelene ved en slik modell er mange. Når vi bruker vår tid, kreativitet eller kompetanse får vi betalt for det. Hvorfor skulle vi ikke få betalt når vi generer data? I et heldigitalisert samfunn, der dataene om oss og fra oss er sentrale verdier, er det unaturlig at de brukes uten at vi får en økonomisk ytelse for det. Som eksempel er det mulig å tenke at på en blockchain-basert plattform knyttes helsedata opp mot individuelle kontoer. Hver gang dataene brukes får vi en (mikro)betaling. Slik får både vi som individer og dermed også det norske samfunnet betalt for det.

Vi ser at det er en del ulemper med siste modellen også, og vi tror ikke at det er det endelige svaret. Det vil derimot være fornuftig å ta en bredere samfunnsdebatt om hvordan vi skal forvalte våre helsedata, hvem som skal eie dem, og hvordan de skal bidra til verdiskapning, før det er for sent.

 

Photocure Expansion Accepted by FDA

Oslo Cancer Cluster member Photocure recently announced that the U.S. Food and Drug Administration (FDA) has accepted an expansion of the bladder cancer detection system “Cysview”.

The FDA has accepted a supplemental New Drug Application (NDA) for “Cysview”. Photocure, the Norwegian company behind the drug-device system, has now been allowed to expand the system to include “Flexible Cystoscopes”, these are used in the ongoing surveillance of patients with bladder cancer. According to Photocure, this is the only combination of drug and device approved for the detection of bladder cancer.

How Cysview Detects Cancer
Cysview is a method of detecting bladder cancer using photodynamic technology and is the only FDA-approved product for use with blue light cystoscopy, where a device called a cystoscope is used to detect cancer inside the bladder.

Cysview is injected into the bladder through a catheter. It accumulates differentially in malignant cells. When illuminated with blue light from the cystoscope, the cancerous lesions fluoresce red, highlighting the malignant areas.

An important Tool
Bladder cancer is one of the most expensive cancers to manage, accounting for approximately 3.7 billion USD in direct costs each year in the US. Being able to expand “Cysview” with flexible Cystoscopes will substantially decrease costs and give patients a more effective treatment. Good news for both company and bladder cancer patients.

— This approval is an important milestone for Photocure. With 1.2 million surveillance cystoscopies performed annually in the U.S., this represents a significant opportunity for the company and allows us to bring solutions to current clinical challenges, says Kjetil Hestdal M.D. Ph.D., President and CEO, Photocure.

The expanded indication includes the combination of “Cysview” with the KARL STORZ PDD Flexible Blue Light Videoscope System. The approval also expands the indication for the current rigid setting by including the detection of the pre-cancer state carcinoma in situ (CIS) in patients, as well as the repeated use of Blue Light cystoscope with Cysview.

 

About Photocure:

Photocure, the world leader in photodynamic technology, is a Norwegian based specialty pharmaceutical company. Photocure develop and commercialize highly selective and effective solutions in several disease areas such as bladder cancer, HPV and precancerous lesions of the cervix and acne.

Their aim is to improve patient care and quality of life by making solutions based on Photocure Technology™ accessible to patients worldwide.

Photocure was founded by the Norwegian Radium Hospital in 1997. Today, the company, headquartered in Oslo, Norway, has over 60 highly skilled employees and operates in Norway, Sweden, Denmark, Finland and the United States.

Fremtidens kreftbehandling – ta med egne data!

Les kronikken, fra 21.12. 2017 i Aftenposten, om hvordan vi bør forme våre nye sykehusbygg av Ketil Widerberg.

Den nye klinikken på Radiumhospitalet må ta helsedatarevolusjonen på alvor.

Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus får nytt klinikkbygg. En god nyhet for kreftpasienter, som blir enda bedre hvis pasientene selv får bidra med data om egen helse.

Et nytt sykehus må bygges slik at data enkelt kan samles inn og hjelpe pasientene.

La også appene fortelle
Hva er så helsedata? Se for deg en lege med stetoskop rundt halsen. Leger har i «alle år» brukt stetoskopet til å registrere informasjon fra kroppens indre; høre om hjerterytmen er normal eller om lungene surkler. Stetoskopet samler helsedata og hjelper frem riktig diagnose ved å innhente skjult informasjon.

I dag har vi heldigvis enda flere hjelpemidler til å samle inn helsedata.

Og Helse-Norge samler inn data som aldri før. Informasjon kan komme fra analyse av blod og spyttprøver eller undersøkelser som EKG, MR og CT. Forkortelsene er mange, instrumentene enda flere.

Prøver, testing og overvåking gjennomføres i økende grad av digitale verktøy. Dette gir behov for nye effektive møteplasser. Digitale møteplasser der flere typer kreftleger kan møtes for å diskutere behandlingen av en pasient uten å møte opp fysisk. Digital infrastruktur vil kunne effektivisere og forbedre hverdagen til våre kreftspesialister betydelig.

Det pasienten selv forteller, er mange ganger også uvurderlig for å fastslå diagnose og behandling. I dag registreres presis informasjon om vår hverdag på ulike private apper via mobiltelefoner. Helsepersonell får dermed vite mye mer om pasienten og kan legge til rette for bedre pasientoppfølging og behandling.

Data-arkitektur
Hvordan helsedata samles inn og tas i bruk må endres!

Det tas millioner av blodprøver på et sykehus, og god sykehusarkitektur kan bidra til bedre innsamling av blodprøver og biologisk materiale. Mange tradisjonelle sykehusprosesser er allerede automatisert, og sykehusarkitekter må ta hensyn til hvordan slik ny teknologi endrer arbeidsflyt og behov.

Vi har allerede nødvendig teknologi for digital rapportering, vi må bare ta den i bruk

Og videre, hvordan skal dataene kategoriseres og lagres? I dag registreres ofte samme data manuelt av lege og sykepleier flere ganger. Dette er frustrerende for pasienter og helsepersonell, i tillegg til at det kan være utfordrende for konfidensialitet, kvalitet og tilgjengelighet.

Slik trenger det ikke være. Vi har allerede nødvendig teknologi for digital rapportering, vi må bare ta den i bruk. Helsedata vil også hjelpe sykehuslogistikken. Innfører vi elektronisk sporing av pasienter, kan vi se hvor pasienter, utstyr og personell er til enhver tid. Det vil forenkle behandlingsplanlegging og forhindre mye unødig løping i gangene.

Ikke skuff statsministeren!
Sykehus i Norge fungerer godt, men den nye klinikken må ta helsedatarevolusjonen på alvor. Det lar seg gjøre. Og Erna Solberg er enig. På IBM-konferansen i november sa hun: «Pasientdata skal gå fra lagrede data til aktivt å benyttes som beslutningsstøtte.» Til alle beslutningstagere: Ikke skuff statsministeren! Bygg et bygg som utnytter helsedata best mulig. Pasientene vil takke dere.

Her finner du artikkelen på Aftenposten sine egne sider.